Skole dømt for felling av kantvegetasjon ved ørretbekk

Foto over: Mangel på kantvegetasjon i form av trær i nedre del av Møllebekken

Da skolen skulle steinsette elvebredden, endte det med 50 000 kroner i bot. Lagmannsretten var ikke i tvil om at hogsten kunne medføre en fare for forringelse av produksjonsmulighetene til ørreten i Mølle­bekken over flere år.

I april 2016 ble driftslederen ved Tomb videregående skole og landbruksstudier (heretter Tomb) dømt i Moss tingrett til å betale bot på 10 000 – ti tusen – kroner for å ha overtrådt lakseog innlandsfiskeloven § 49 første ledd første straffealternativ, jf. § 7, jf. forskrift om fysiske tiltak i vassdrag § 1 første ledd bokstav a, jf. § 4 (post I) samt vannressursloven § 63 første ledd bokstav d, jf. § 11 første ledd (post II). Tomb som foretak ble imidlertid frifunnet for de samme overtredelsene. Saken ble ført av den offentlige påtalemyndighet ved politiadvokat Elisabeth Rastad ved Øst politidistrikt. 

Forskriften § 1 første ledd bokstav a dekker fysiske tiltak som medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk og andre ferskvannsorganismer, mens vannressursloven § 11 er spesielt innrettet mot å beskytte kantvegetasjon langs vassdrag med årssikker vannføring. 

Det konkrete området der det ble felt trær stikk i strid med Fylkesmannens vilkår i tillatelsen

Grunnlaget for tiltalen var at driftslederen ved Tomb videregående skole i perioden januar til april 2014 fikk utført felling av omtrent 90 trestammer langs Møllebekken, som ligger på skolens område i Råde i Østfold. Fellingen skulle lette arbeidet med å steinsette bekkebredden for å hindre erosjon. Det forebyggende arbeidet med å hindre erosjon var godkjent av Fylkesmannen, under forutsetning av at kantvegetasjonen i områder som var viktige med hensyn til bekkens gytepopulasjon av ørret, forble urørt. De 90 trestammene ble felt i et område Fylkesmannen beskrev som indrefileten i Møllebekken med tanke på egnede gyteområder for ørret. Fylkesmannen ble likevel ikke varslet på forhånd.

Vegetasjonssoner er viktige for den økologiske funksjonen 

Slike vegetasjonssoner langs elve-og bekkebredder er spesielt beskyttet av loven fordi de har flere viktige økologiske funksjoner. For det første er vegetasjonen viktig for det biologiske mangfoldet. Slik vegetasjon er habitater (leveområder) som bidrar til at biotopene (naturtypene) blir rikere – det vil si at de inneholder flere nisjer (ressurssammensetninger) som ulike arter drar nytte av for å overleve, vokse og formere seg.  For det andre beskytter vegetasjonen mot innstråling fra sola. Uten slik vegetasjon vil temperaturen i bekken øke på solrike dager, slik at ørret og andre vekselvarme dyr får økt oksygenbehov samtidig som mengden oksygen i vannet minker – særlig i områder hvor vannet er stilleflytende. 

For det tredje er kantvegetasjon både habitater og nisjer for insekter og andre små dyr som med jevne mellomrom faller ned i vannet og ender opp som mat for ørreten. I tillegg vil blader og andre døde plantedeler som faller ned i bekken, være en kilde til næring for bunndyrene. Disse er også en viktig kilde til næring for ørreten. 

For det fjerde utgjør vegetasjonen langs vassdrag et skjul for den fisken som lever der. Vegetasjonssonen skygger ikke bare for sola, men også for innsyn, og gjør bredden av bekken mindre tilgjengelig for større predatorer som fugler. Til slutt er det verdt å merke seg at kant­vegetasjon bremser avrenning til vassdraget samtidig som det beskytter mot erosjon av elve­ eller bekkekantene. Vassdraget blir dermed tilført en lavere mengde jordpartikler, nærings­salter (fosfor og nitrogen fra jordbruksarealer), organisk materiale, plantevernmidler, langtran­sportert forurensning og lignende. Med andre ord fungerer vegetasjonssonen som et filter som beskytter mot tilslamming (grove og fine jordpartikler), eutrofiering (på grunn av nærings­salter) og forurensing av vassdraget. Anke og ny behandling i lagmanns-retten. Dommen ble anket av Oslo statsad­vokatembeter ved Monica Krag Pettersen. An­ken gjaldt straffeutmåling for driftslederen og straffespørsmålet for Tomb som foretak. Begge inngav motanker. Påtalemyndighetens anke mot driftslederen ble trukket, og ankeforhandling ble avholdt i Borgarting lagmannsrett i slutten av november 2017. Tomb videregående skole og landbruksstud­ier ble dømt for overtredelse av både lakse­ og innlandsfiskeloven og vannressursloven til en bot på 50 000 – femti tusen – kroner.

Ingen tvil

Ut fra beskrivelsen av de økologiske funk­sjonene til kantvegetasjoner, nevnt over i denne artikkelen, var lagmannsretten ikke i tvil om at hogsten kunne medføre en fare for forringelse av produksjonsmulighetene til ørreten i Mølle­bekken over flere år. Slik hogst er derfor i strid med forskriften § 1 første ledd bokstav a. Lagmannsretten slo dessuten fast at hog­sten langs Møllebekken var å anse som en bio­topendring og dermed ulovlig etter vannres­sursloven § 11 første ledd første punktum. I dommen heter det blant annet at det sær­lig er de allmennpreventive hensyn som taler for å idømme foretaksstraff. Det ble lagt vekt på at de straffbare forholdene gjaldt overtredelse av offentligrettslige reguleringer til vern om na­turmiljøet som var konkretisert og nedfelt i et meget tydelig vedtak fra Fylkesmannen. Videre anså ikke lagmannsretten overtredelsen som spesielt grov, all den tid naturlig tilvekst av ny vegetasjon over noe tid vil restaurere forhol­dene i Møllebekken. Det er imidlertid gledelig at lagmannsretten ser betydningen av at vernet også gjelder små inngrep. Nettopp slike kan utgjøre en vesentlig trussel mot artsmang­foldet og naturmiljøet gjennom fragmentering av habitater, og påvirkning av allerede sterkt påvirkede miljøer.

Teksten er hentet fra bladet MILJØKRIM 01/2018

Forfatter: Joachim Schjolden, spesialetterforsker/biolog – PhD

Scroll to top