REFERAT

Fra møte i Fagrådet for Laks og Sjøørret i Skagerrak/Oslofjord, avholdt torsdag den 14. november 2013 hos Fylkesmannen i Vestfold, Statens Park i Tønsberg.

De fremmøtte var:

– Leif R. Karlsen, leder for Fagrådet, Fylkesmannen i Østfold
– Arne Christian Geving, Fylkesmannen i Vestfold
– Håvard Hornnæs, EUs Vanndirektiv, Fylkesmannen i Østfold
– Ingar Aasestad, Norske Lakseelver
– Hjalmar Eide, NJFF
– Petter Bryng, Norges fritids- og småfiskerforbund
– Ole Skibstad, Hvaler lensmannskontor
– Sten Andersson, miljøkoordinator i Politiet, Sarpsborg Politikammer
– Tommy C. Olsen, Borgvin, sekretær i Fagrådet

 

Sak 1: Referat fra forrige møte

Etter at leder hadde takket Fylkesmannen i Vestfold for gjestfrihet og tilrettelegging, ønsket han de fremmøtte velkommen.
Referat fra forrige møte ble gjennomgått av sekretær. Det var ingen kommentarer til dette fra forsamlingen.

 

Sak 2: Årets laksesesong & oppsummering ved Leif R. Karlsen

Leder gikk først gjennom hovedprinsippet for vårt mandat, som er: ..rådgivende .. ingen myndighet eller lovpålagte oppgaver. I fagrådene utveksles synspunkter, og målet er å finne felles løsninger og enighet om forvaltningsstrategi og tiltak.”
Leder kunne forøvrig melde at Miljødirektoratet er tilfreds med vår aktivitet og at vår hjemmeside får honnør.
Leder gikk gjennom årets laksesesong i lakseregion Østlandet, som i dag omfatter 28 laksevassdrag og 142 sjøørretbekker. Leders presentasjon kan lastes ned her.
Sesongen under ett viser en svak nedgang. Summen av fangstene i de fire største vassdragene i region Østlandet viser en nedgang fra 34,3 tonn i 2012 til 20,5 tonn i 2013, der Drammenselva viste størst nedgang.
I Glomma (unntatt Aagaardselva) er bunnen virkelig nådd, med en totalfangst på 16 kilo laks i 2013, og man fredet elva tidlig for å sikre seg stamlaks.
De fleste av vassdragene må fortsatt sies å være i en dårlig forfatning historisk sett, der 8 lakseelver er moderat påvirket og tre ikke har selvreproduserende bestand. Det positive å melde er de nasjonale laksevassdragene Enningsdalselva og Numedalslågen, der begge har en stabil tilstand. Enningdalselva har hatt en god utvikling, noe som også bekreftes av tall fra laksetellere som nylig er montert i elva. Lave tettheter av laksunger målt ved el-fiske høsten 2013 gir imidlertid grunn til en viss bekymring, men sannsynligvis skyldes dette den usedvanlig kalde vinteren/våren, og ikke en varig trend.
Leder bemerket at laksebestanden går i bølger, og at næringstilgangen i havet ser ut til å spille en viktig rolle. På nasjonal basis var det også et svakt år, noe som også ble bekreftet av svært beskjedne fangster hos sjølaksefiskerne, ref. Petter Bryng.
Leder mente forøvrig at fangstrapporteringen fungerer bra, og at økende gjenutsetting vitner om en ansvarlig holdning blant fiskere.
Generelt ble det fanget mest mellomlaks i år, noe som ble bekreftet av Bryng.
Innstillingen fra Miljødirektoratet er at man skal fortsette samme beskatningsregime som foregående år, men dersom det er innvendinger, eller ønske om endringer skal fylkesmennene melde dette inn tidlig i desember. Det er ikke ventet noen slike ønsker i vår lakseregion. Det er også en ny praksis fra Miljødirektoratet at man legger reguleringsregimene i mer langsiktige perioder, som 5 år om gangen. Dette anser Fagrådet som positivt.

 

Sak 3: Inntrykk fra fagtur til Danmark, v/Arne Chr. Geving, Fylkesmannen i Vestfold.

Hensikten med fagturen til Fyn var å bygge nettverk, hente inn ny kunnskap og erfaringer fra andre, og forsøke å skape en felles forståelse for hvordan man kan arbeide videre med et utviklingsrettet næringsfokus for sjøørret i Oslofjorden.
Geving kunne fortelle om et imponerende omfang av tiltak for å stimulere sjøørret­bestandene på den danske øya. Dette foregikk på mange områder, som å restaurere bekker, fjerne vandringshindre, legge til rette for gyting samt en meget stor grad av utsetting av smolt og yngel, selv om dette har vært mer omfangsrikt før. Videre er et gjort mye for å begrense avrenning fra landbruket.
Omfanget av arbeidet var stort, og det var et sterkt lokalt engasjement. Særlig med hvilken gjennomføringsevne man har kjøpt og tilbakeført både randsoner og store landbruksområder til våtmarker var imponerende. Bare på Fyn har man restaurert 38 000 dekar med vannløp og redusert utslippet av nitrogen med 7500 tonn.
Det var også en del private aktører som har gitt betydelige midler til å kjøpe fri områder som har blitt tilbakeført fra landbruk til naturområder. Danskene ser også ut til å ha fått mye igjen for pengene, og selv om en del av midlene har kommet fra EU og er begrunnet gjennom vanndirektivet var det en betydelig lokal vilje og entusiasme å spore, ved siden av den brede politiske bevegelsen.
Arbeidet har pågått i en årrekke, i løpet av 1985-1999 ble 135 bekker åpnet, og i løpet av de siste 20 årene har man åpnet 1400 kilometer med bekker, ved siden av at man har investert millioner i nye fiskepassasjer. Videre er det gjort mye for å utnytte vann som attraksjons­kraft, gjennom å utforme vannløp både slik at det skal være fint å se på og slik at fisken lettere skal kunne vandre og gyte.
En viktig side av satsingen på sjøørret var at man har tradisjon for at sjøørreten er attraktiv for fisketurister, og at fisketurisme er en betydelig næringsvei. Fyn er tilsynelatende en perfekt øy i så måte, siden man kan velge side av den lille øya etter hvilken vei vinden måtte blåse. Fisket er underlagt fiskekort i sjøen og underlagt god kontroll. Undersøkelser viser at man har stor inntjening på utsatt fisk, man får faktisk flere ganger innsatsen, hvis man regner på fiskekort og rekreasjonsverdi. En kilo sjøørret skaper i gjennomsnitt 2200 kroner i total omsetning, mens en fisk som fanges i garn gir ca 80 kroner kiloen.  I tillegg havner det meste av pengene hos lokale reiselivs-aktører.
Geving mente mye av det som danskene hadde gjort har stor overføringsverdi, det finnes fortsatt mange uutnyttede vassdrag og strekninger i Oslofjorden. Videre er det viktig med frivillig engasjement, uten lokalt engasjement (”grusbanden”) www.vandplejefyn.dk og et godt samarbeid med grunneiere hadde dette ikke latt seg gjøre. Se forøvrig PPT her

 

Sak 4: Inntrykk fra den 5. Europeiske elverestaurerings konferansen i Wien, v/Tommy Olsen

Leif Roger Karlsen og Tommy C. Olsen reiste i september til Wien for å delta i en tre dagers konferanse omkring restaurering av elver i Europa. Dette var den femte konferansen på 20 år, noe som reflekterer at det i mange år har foregått et stort arbeid over hele Europa, der målet i både stor og liten målestokk har vært å forsøke å bringe elver og elvesystemer tilbake til en naturlig og mer opprinnelig tilstand.
Bakteppet for den store og i mange tilfeller nødvendige innsatsen er naturligvis at man etter mange års rovdrift på de store elvene i Europa har innsett at elvene er pulsårene i en velfungerende sivilisasjon, en viktig ressurs, ikke minste som drikkevannskilde, men også som et naturlig element forbundet med landskapsvern, naturmangfold, livskvalitet og folkehelse.
Tiden er kommet for å rydde opp, ved å rense utslipp, mildne og reparere skadene av vannkraftutbygging, redusere kanalisering, fjerne oppdemming og bremse drenering etc.
EU er en felles arena for innsatsen og EUs vanndirektiv, endringer i klima og utfordringer med flomutsatte områder har ført til en endret generell innstilling og politiske vilje, samt utløst handlekraft, delvis drevet at enorme økonomiske midler til å gjenskape og restaurere. Det er store EU-prosjekter det er snakk om, der mange fagfelt er involvert og regningen havner ofte på titalls millioner euro.
Under konferansen ble det for første gang utdelt en europeisk elvepris, som forøvrig gikk til Rhinen, som er i ferd med å få tilbake både vannkvalitet og artsmangfold.
Ved siden av store presentasjoner av kandidater til elveprisen ble de lagt fram mye erfaringer med restaurering av elver, helt fra undersøkelser på grunnleggende nivå og opp til urbane målsettinger, inkludert sosiologiske og økonomiske målinger. Det gjøres også store forskningsarbeider på elvelandskap, hydrologi og økosystemene omkring elvene.
Over 300 delegater fra hele EU var samlet, og det ble presentert både vitenskapelige arbeider og resultater med elverestaurering i praksis, med workshops.
Oppholdet i Wien var både inspirerende, spennende og opplysende, og neste konferansen kan anbefales, alt er tigjengelig både som opptak og presentasjoner se PPT her og forøvrig link til ECRR.

 

Sak 5: Laks og sjøørret i Lågen, v/Ingar Aasestad

Ingar Aasestad tok de fremmøtte med på en spennende reise gjennom et fascinerende og godt bevart lakse vassdrag, og som må sies å være det dominerende laksevassdraget i vår region. Aasestad tok de fremmøtte med på en spennende reise gjennom et fascinerende og godt bevart lakse vassdrag, og som må sies å være det dominerende laksevassdraget i vår region.
Lågen har syv mil lakseførende hovedstrekning og 10-12 mil sideelver preget av sjøørret, der ca 1,5 mil av sjøørretførende strekning er tapt p.g.a. bl.a. bekkelukking og kulverter. Lågen er ved siden av en tradisjonsrik lakseelv dermed også et viktig sjøørretvassdrag.
I 2013 ble det fanget ca 12 tonn laks. Fangstene av sjøørret er på ca 10 % av laks etter antall og ca 4 % etter vekt, med snittvekt på 1 kilo.
Tidligere var det et stort garnfiske i fjorden i munningsområdet ved Larvik, det var drivgarn og kilenøter og hardt fiske. De historiske fangstene tyder likevel på store variasjoner, noe som kan tyde på at beskatningen i elva ikke nødvendigvis er avgjørende.
Erfaring viser at mindre av fisken blir tatt sent på sesongen, og ved alle reguleringer er det viktig å se hvilken effekt det har på beskatningen som sådan. Aasestad fortalte dessuten om de ulike tradisjonsrike fangstmetodene som fortsatt drives i vassdraget, og at disse har stor kulturhistorisk verdi og samler en stor tilskuerskare. Se PPT

Aasestad fortalte i tillegg om den store dødeligheten som har forekommet i en del av sjøørretbekkene sist vinter, dette skyldes etter alt å dømme en ekstremt kald vinter og vår. Erfaringer fra langsiktige målinger tyder imidlertid på at andre årsklasser er svært raske til å tette igjen det biologiske tomrommet som slike forhold kan etterlate seg. Se rapport her

 

Sak 7: Tiltak for sjøørret og laks i Akerselva (Midtgardsormen), v/Hjalmar Eide NJFF

Hjalmar Eide har i mange år vært på banen og engasjert i ulike samarbeidsråd for laks og sjøørret i Indre Oslofjord og må sies å være en lokalkjent entusiast, men også en vakthund for fiskens ve og vel, både gjennom sitt personlige engasjement og gjennom sin stilling i NJFF i de senere år.
På sedvanlig vis var da også Hjalmar på pletten da planene om å gjøre omfattende gravearbeider i øvre del av Akerselva begynte å ta form i forbindelse med legging av en ny avløpsledning (Midgardsormen) i elveløpet. Hjalmar sto bak en innbringende søknad for tre år siden om penger til habitatforbedrende tiltak i Akerselva.
Eide kunne fortelle om en elv i forfall, der til og med benkene typisk nok var plassert med ryggen til elva. Dette var også blitt et grunt vassdrag uten naturlige formasjoner som ikke var særlig egnet for fisk. Vassdraget hadde også svært varierende vannføring, og svært lav minstevannføring.
Takket være et godt samarbeid med Oslo kommunes VA-etat har imidlertid Eide fått anledning til å bringe på banen sine gode ønsker for bedre forhold for laksefisk. Eide har kjempet til seg budsjetter og mulighet til å skulpturere elva på ny.
Det har i mange tilfeller gått i et heseblesende tempo med stor grad av improvisasjon og direkte dirigering av maskinførere etter enkle skisser. En utfordring har det likevel vært å få til skjul og nye elementer i elva som fisken kan ha glede av, som steiner, kantvegetasjon og gyteområder. Eide kunne fortelle om et krevende men fruktbart samarbeid, som etter alt å dømme vil være til beste for laksefisken i Akerselva. Se PPT her

 

Sak 8:  Eventuelt

Nytt å melde er at Ole Skibstad ved Hvaler Lensmannskontor går over i annen stilling i Politiet og dermed ikke blir tilgjengelig for å delta i Fagrådet videre fremover. I hans sted trer Sten Andersson inn, han arbeider som miljøkoordinator i Politiet, og er fra tidligere kjent med Fagrådet.
Arne Christian Geving fikk tilbud om å bli fast medlem av Fagrådet, og takket ja til dette.
Nye medlemmer i Fagrådet blir således Sten Andersson og Arne Christian Geving. Velkommen skal de være!
Det ble diskutert om Fagrådet skulle definere sitt område til å omfatte kun Østlandet/­Oslofjorden, siden Agder-fylkene i dag ligger i en annen lakseregion og arbeider med en del andre problemstillinger enn Østlandet/Oslofjorden, for eksempel forsuring. Det hører også med til virkeligheten at det er en god stund siden representanter fra Agder-fylkene har vært med på møtene som Fagrådet har arrangert.
Etter en kort debatt ble det besluttet at Fagrådet tar konsekvensen av dette, og heretter vil definere seg som “Fagrådet for laks og sjøørret på Østlandet”.
Dette sammenfaller også med det som av Miljødirektoratet har gitt betegnelsen lakseregion Østlandet. Sekretæren tar seg av endringer i logo etc.

 

Sarpsborg den 5. desember 2013.

Leif R. Karlsen                                                                      Tommy C. Olsen

leder                                                                                      sekretær