Rapporterte fangsttall fra sjølaksefiske i 2013 viser igjen en kraftig tilbakegang på tross av at reguleringsbestemmelsene ikke er nevneverdig endret siden 2008. Tallene gir grunn til fortsatt bekymring for situasjonen for vill atlantisk laks.
Fangststatistikken for årets sjølaksefiske ble i dag publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Samlet viser tallene en betydelig nedgang fra fjoråret. I den ordinære sesongen i sjø ble det i 2013 rapportert fanget 41 901 laks med samlet vekt på 192 tonn i sjølaksefisket i Norge (Figur 1). Basert på vekt, er dette 25 % lavere enn i 2012. Fangstene i 2013 er også lavere (35 %) enn gjennomsnittet for perioden 2008-2012.
– Innsiget av norsk villaks er halvert siden begynnelsen av 1980-tallet og i noen regioner har vi sett svært lave fangster de siste årene. Tendensene vi nå ser i sjølaksefisket og foreløpige rapporter om en svak sesong i elvene gjør at vi er bekymret for situasjonen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Tiltak nødvendige
På tross av nedgangen i innsig av laks gjennom mange år har miljøforvaltningens innsats i samarbeid med fiskerne og grunneierne bidratt til at vi har fått en bedre oppnåelse av gytebestandsmålene. Blant tiltakene er fiskereguleringer, kalking av forsurede vassdrag og bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
– Situasjonen vi ser nå taler for at vi må opprettholde og intensivere denne innsatsen for å bevare villaksen i Norge og verdiene knyttet til denne fantastiske ressursen, sier Hambro.
Fangsten av laks har blitt redusert selv om det ikke har blitt gjort endringer av betydning i reguleringsbestemmelsene for sjølaksefisket siden 2008. Det er også stadig færre som deltar i fisket sannsynligvis dels på grunn av mindre fisk, dels på grunn av reguleringer og redusert lønnsomhet.
På grunn av bekymringsmeldinger og påfølgende undersøkelser innførte Miljødirektoratet i noen områder ekstraordinære reguleringer mot slutten av sesongen i 2013.
– Det er for tidlig å si noe sikkert om årsakene bak nedgangen i fangsttallene. Reguleringsendringene i sommer kom så sent at disse sannsynligvis ikke har påvirket den samlede fangsten i sjølaksefiske i stor grad, sier Ellen Hambro.
Figur 1. Rapportert fanget laks i sjølaksefisket i perioden 1998 til 2012. Kg er representert i primæraksen (venstre) mens antall er angitt i sekundæraksen (høyre). Merk at fangstene ikke er korrigert for innslag av rømt oppdrettslaks. Fangsttall fra forskningsfiske er inkludert. Kilde: SSB.
Stedvise variasjoner
De foreløpige fangsttallene fra elvefisket i 2013 gir indikasjoner på at fangstene i elv for landet som helhet blir lavere i 2013 enn i 2012. Dette ser ut til å samsvare med nedgangen i årets sjølaksefiskefangster. Fangsttallene fra elvefisket er imidlertid ikke endelige, og bildet preges derfor fremdeles av usikkerhet. SSB publiserer de endelige tallene fra elvefisket i slutten av januar 2014.
Nedgangen i sjølaksefiskefangstene var størst i fylkene Aust-Agder og Møre og Romsdal. Fangstene i disse fylkene ble henholdsvis 77 % og 54 % lavere enn fangstene i 2012, og 50 % og 34 % lavere enn gjennomsnittet for perioden 2008-2012. I Sør-Trøndelag ble det fanget 46 % mindre laks enn i 2012, og 65 % lavere enn gjennomsnittet i samme periode.
Ikke alle fylker hadde nedgang i fangstene, og Nord-Trøndelag fanget 33 % mer enn i 2012, men 22 % mindre enn gjennomsnittet (2008-2012). Blant de fylkene som fanget mest laks i sjølaksefisket i 2013 var Finnmark og Nord-Trøndelag med henholdsvis 98- og 31 tonn.
Tabell 1. Tabellen viser rapportert fanget laks i sjølaksefisket for de ulike fylkene i 2013, og som prosent endring av 2012-fangstene og gjennomsnittlig fangster i perioden fra 2008-2012. Merk at fangstene ikke er korrigert for innslag av rømt oppdrettslaks. Fangsttall fra forskningsfiske er inkludert. Kilde: SSB.
Menneskeskapte påvirkninger
Generelt vet vi at sjøoverlevelse styrer de store svingningene i innsig av laks. Variasjoner i sjøoverlevelse kan være naturlig, men er trolig også relatert til klimaendringene. Regionalt og lokalt er det andre menneskeskapte påvirkninger som reduserer laksebestandenes produktivitet og overlevelsen til fisken. Dette kan være forsuring av vassdrag, vannkraftreguleringer og påvirkning fra oppdrettsvirksomhet.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning kommer i mai neste år med beregninger av innsiget av villaks til kysten av Norge.
Miljødirektoratet sendte tidligere i november ut melding til Fylkesmennene om oppstart av arbeidet med å fastsette fiskereguleringer for 2014. Det legges i hovedsak opp til å videreføre bestemmelsene for fiske etter anadrome laksefisk i 2013. Vi jobber samtidig med å lage mer forutsigbare rutiner for eventuelle endringer i forskriftene etter at de er vedtatt.
Fakta om laksefiske i sjøen
- Laksefiske i sjøen er i dag avgrenset til fiske med kilenot, med unntak av Finnmark der det også er tillatt med krokgarn.
- Laksefisket i sjøen er en grunneierrett.
- Laksefisket i sjøen fanger vanligvis fisk fra mange bestander, som kan ha ulik bestandsstatus. Det er derfor en stor utfordring å regulere fangstrykket.
- Laksebestandene har gått tilbake og reguleringene for sjølaksefisket har dermed blitt strengere enn før.
- Sjølaksefisket er også redusert ettersom verdien av laksen har gått kraftig tilbake.
- Det er i underkant av 1000 Personer som deltar i sjølaksfiske. Sjølaksefiske har de senere år stått for 40-50% av samlet fangst.
- Nyere undersøkelser viser at de fleste som driver sjølaksefiske i liten grad driver det som et næringsfiske.
- Sjølaksefisket er ansett for å være spesielt viktig for sjøsamisk kultur og bosetting.
- Sjølaksefisket har i dag en relativt begrenset lokaløkonomisk betydning. Omsetningsverdien av den laksen som fanges er på rundt 20 millioner kroner.
kilde: Fiskeridirektoratet
