Sterk nedgang i sjøørretfangstene

Nedgangen i sjøørretfangstene på Vestlandet og i Midt-Norge de siste 10 år tyder på en alvorlig bestandsnedgang for sjøørret. I tillegg til klimatiske forhold og redusert mattilgang i sjøen peker forskerne på påvirkning fra lakselus som mulige årsaker.

Mens sjøørretfangstene har holdt et relativt stabilt nivå sør og nord i landet, har fangstene i Midt-Norge og på Vestlandet i perioden 2004 – 2013 blitt kraftig redusert. De to siste år har fangsten vært helt ned i rundt en firedel av gjennomsnittet for perioden 1993 – 2003.

Utvikling i fangst av sjøørret

Regionvis utvikling i fangst av sjøørret i vassdrag i Norge i perioden 1993 – 2013, som prosent av fangstene i 1993. Data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette er den perioden SSB har hatt ansvar for fangststatistikken.

I enkelte regioner, som i Hardangerfjorden, viser overvåking at bestandene er så reduserte at de er truet av utryddelse. En fersk undersøkelse Norsk institutt for naturforskning har gjort av sjøørret i Gaula i Sør-Trøndelag  viser svært lav ungfisktetthet av ørret .

– Det er et nasjonalt mål at de ville bestandene av anadrom laksefisk som sjøørret skal opptre i levedyktige bestander. Målet gjelder alle vassdrag der artene finnes i selvreproduserende bestander, og det skal være et naturlig høstbart overskudd.  Dessverre ser vi at pilen for sjøørret peker i helt feil retning, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Flere årsaker

Historisk har sjøørretbestander blitt redusert av en rekke menneskeskapte påvirkninger. Vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep, jordbruksforurensing og lakselus er i følge Miljødirektoratets kategorisering av vassdrag med bestander av sjøørret de mest vanlige påvirkningene idag.

En ekspertgruppe fremholdt i 2009 en kombinasjon av næringsforhold og sjøtemperatur ved utvandring samt påvirkninger fra lakselus som sannsynlige hovedårsaker for bestandsnedgangen på Vestlandet og i Midt Norge.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning påpeker i sin årsrapport av 2011 at endringene i oppvekstvilkår for sjøørreten kan være knyttet til klimaendringene og videre at lakselus regnes som den største, kjente trusselen mot sjøørret, spesielt i områder og regioner med høy oppdrettsvirksomhet. Klimaendringer gjør at sjøørreten blir spesielt sårbar for annen menneskeskapt påvirkning som for eksempel lakselus.

Høy risiko for påvirkning fra lakselus

Havforskningsinstituttet (HI) avgir årlig en rapport hvor blant annet risiko for negativ påvirkning fra lakselus på sjøørret vurderes. Årets rapport «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013» tyder på risiko for høy dødelighet av sjøørret på grunn av lakselus i området fra Hardanger til Nordland. Ved en av stasjonene i Møre og Romsdal, Vatnefjorden, ble det beregnet risiko for 98 prosent dødelighet i sjøørretbestandene i 2013, og ved Hitra i Sør-Trøndelag 88 prosent i 2012. I midtre Hardangerfjord har lusemengdene på sjøørret vært på et høyt nivå i lang tid. Dette skjer selv om grensene for tillatt mengde lakselus på oppdrettsfisk i stor grad overholdes.

Tiltakene mot lakselus i oppdrettsnæringen har de siste årene primært vært rettet mot å redusere lusemengdene om våren, når laksungene vandrer ut i havet.  Etter dette øker vanligvis lusemengdene i oppdrettsanleggene. I motsetning til laksen beiter sjøørreten i fjordene utover sommeren og blir dermed hardere rammet.

-Vi er bekymret for om mange sjøørretbestander på Vestlandet og i Trøndelag vil fortsette å gå tilbake, og om noen vil kunne gå helt tapt, dersom vi ikke får bedre kontroll med lakselusproblemet. Det samme vil kunne skje i Nord-Norge når sjøtemperaturene øker på grunn av klimaendringene. Vi  har dialog om situasjonen med Mattilsynet som har ansvar for å begrense påvirkning fra lakselus, sier miljødirektør Hambro.

Sjøørret dødelig angrepet av lakselus. Fra Angeltveitvassdraget i Hordaland i 2012. Foto: Gisle Sverdrup, NJFF

 

Fisket er redusert

På grunn av tilbakegangen i sjøørretbestandene, har Miljødirektoratet redusert eller stoppet fisket både i sjø og elv i en rekke områder. I midtre Hardanger har fisket vært stoppet i lang tid, og i de senere år har sjøørretfisket blitt betydelig redusert også i Trøndelag. Mange elveeierlag har også tatt ansvar og fredet sjøørreten.  Dessverre ser det ikke ut til at dette er nok til å bedre situasjonen eller til å hindre ytterligere nedgang i en del bestander. Dette medfører et tap for samfunnet ettersom sjøørretfisket er viktig både i turistnæringen og som rekreasjon for lokalbefolkningen. Lokalt har dette fisket også stor betydning for barn og unge.

Forbedringspotensial også i elver og bekker

Det er et potensial for økning av sjøørretbestandene også ved å rydde opp i gamle inngrep som bekkelukking, oppgangshindringer, tørrlegginger og forurensing. Arbeidet med vanndirektivet kan være en god anledning for dette. Det ligger også en betydelig gevinst i å bedre forholdene i vassdrag som er regulerte til kraftformål. Til dette vil revisjoner av konsesjonsvilkårene bli et viktig verktøy.

Miljødirektoratet har i oppgave å forvalte all vill laksefisk, og har i den forbindelse ansvar for å følge med på bestandsutviklingen for sjøørreten.

Scroll to top