En merkeår for sarpelaksen

Aktive dugnadsmenn fra NGOFA studerer småfisken som skal ut i Glomma, f. v. Morten Løkken, Tore Solgård, Terje Arnseth, Bjørnulf Fjeld og Kjell C Strand.
Aktive dugnadsmenn fra NGOFA betrakter yngelen, f. v. Morten Løkken, Tore Solgård, Terje Arnseth, Bjørnulf Fjeld og Kjell Cato Strand.

Det knyttes stor spenning til høstens oppgang av laks i Glomma nedenfor Sarpsfossen. I år vil man nemlig se til fulle hva tre år med utsetting av fisk vil gi av resultater. Målet med utsetting av fisk er å berge en unik laksebestand som lenge har vært på faretruende lavt nivå.

For fem år siden sto det nye stamfisk- og settefiskanlegget klart. Etter fire års innsats med stryking av stamfisk, stell av yngel, oppforing og utsetting av ungfisk vil man i år kunne se hva  innsatsen er verdt.
– Vi har hver vår satt ut både yngel som skal vokse en stund i elva og sjøklar smolt. Iberegnet utsett denne våren snakker vil om til sammen ca. 80 000 smolt og en halv million yngel, forteller Kjell Cato Strand, leder for Nedre Glomma Og Omland Fiskeadministrasjon(NGOFA), som driver med fiskepleie og salg av fiskekort i Aagardselva og Glomma.

Med Borregaard og Hafslund i ryggen og etter tusenvis av dugnadstimer har NGOFA klart å gjennomføre en storstilt redningsaksjon for sarpelaksen.
– Vi er veldig spente på årets laksesesong, da får vi et riktig inntrykk av hvordan utsettingen av fisk fungerer eller om det i tillegg må andre tiltak til, sier Strand.

Yngel slik den ser ut når den slippes ut nedenfor fossen

Unik stamme
Fra gamle kilder berettes det om enorme mengder med laks under Sarpefossen, og i mange år har den tynnslitte bestanden klart seg brukbart, på tross av forurensing og regulering av elva. Den lakseførende strekningen av Glomma nedenfor Sarpefossen er kort sammenlignet med andre lakseelver, men elva har i mange år vært til stor glede for tålmodige lokale laksefiskere.
De siste årene har imidlertid fangstene gått nedover, og det har vært tilløp til krisestemning blant de lokale fiskerne.
En av pådriverne og ildsjelene i arbeidet er Kjell Cato Strand.

– Genetisk kartlegging viser at sarpelaksen er unik. Den skiller seg genetisk fra laksen i Aagardselva. Vi er derfor bekymret, stammen kan gå tapt for alltid. Det må ikke skje, understreker Strand, som etter mange års varsling og bekymring for fem år siden fikk Borregaard og Hafslund med på spleiselaget å bygge et klekker til 9 millioner kroner. I dette klekkeriet benyttes kun lokal fanget villfisk, og all stamfisk gentestes mot eventuelt innslag av oppdrettsfisk, før den tas i bruk i avlsarbeidet.
– All sjøklar fisk blir finneklippet, slik at vi kan kjenne den igjen, men fangstene er er ikke store. Vi håper nå at det står fisk i sjøen fra tidligere årganger, som denne høsten vil komme hjem, forteller Kjell Cato.

Jim Olsen bærer yngel til elva.

Utfordringer
Det er to forhold som sarpelaksen sliter med, det ene er forurensning av elvebunnen, og det andre er at yngelen blir strandet. Denne kombinasjonen gjør at bestanden med tiden har vært under kritisk grense. Forskere har vist en sterk lokal forurensning som har gjort det nærmest umulig for fisken å finne gyteplasser. Bunnen er dekket av bakteriekolonier, også kalt lammehaler. Samtidig fører styring av turbinene til at elva går opp og ned som en jo-jo. I løpet av minutter kan store partier av elva tørrlegges. Yngelen, som lever på grunna rekker ikke å reagerer og komme seg ut i hovedløpet, blir strandet og kveles.

– Det har vært år der forskerne praktisk talt ikke har funnet yngel i elva, så det er elendig rekruttering, derfor trenger laksen hjelp, forklarer Kjell Cato.
Fordi laksen selv velger å være ett, to eller tre år i sjøen før den setter kursen hjemover, har det vært vanskelig å vurdere om tiltakene har vært suksess. Om investeringen og de mange tusen timene med dugnad kan gi laksen i sarp et langsiktig løft.
– Uten klekkeriet hadde laksen stått på bar bakke, dette kan bli et merkeår for sarpelaksen, sier Kjell Cato Strand.

Ulendt terreng, men lakseyngelen skal fram

 

Scroll to top