Det er mer sjøørret å hente

Bestandene av sjøørret har lenge vært inne i en positiv utvikling. En viktig årsak til framgangen har vært en betydelig innsats i bekkene av frivillige fra fiskeforeninger. Fortsatt er det store områder ørreten er forhindret fra å ta i bruk og det er dermed et stort potensial for videre vekst.

Etter å ha blitt rammet av sur nedbør, forurensning og vanskeligheter med å komme opp i bekkene har sjøørreten fått et historisk oppsving de siste tyve år. Den har igjen fått mulighet til å ta i bruk mange av sine naturlige gyte- og oppvekstområder. Hvert år myldrer mange bekker og mindre vassdrag av yngel, som vandrer ut og vokser seg store, til glede for sportsfiskere.

– Det er lagt ned et imponerende stykke arbeid fra lokale fiskeforeninger, som med noe offentlig støtte har bidratt til å bedre forholdene for sjøørreten i bekkene. Vannkvaliteten har også blitt bedre mange steder og lokale myndigheter har blitt mer oppmerksom på fiskens behov. Stadig flere grunneiere tar også hensyn til fisken, sier fiskeforvalter Leif Roger Karlsen ved Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold.

Viktige tiltak har vært fjerning av vandringshindre, utlegging av gytegrus og ulike tiltak for bedre strømforhold i bekker og vassdrag. Man har også blitt mer oppmerksom på yngelens behov for skjul, skygge og oppvekstområder.   

– Arbeidet startet for min del for litt over tyve år siden i Guslundbekken i Skjeberg. Her var det behov for opprydding og tiltak. Etter påtrykk fra Fylkesmannen kunne grunneier og fiskeforening samarbeide om prosjektet. I dag stimer gytefisken opp i bekken. Historien har gjentatt seg mange steder over hele landet, sier Karlsen.

I sin stilling som fiskeforvalter har Karlsen arbeidet med å kartlegge alle vassdrag med sjøørret i Østfold. Som leder for «Fagrådet for laks og sjøørret på Østlandet” har han også god oversikt over sjøørretens situasjon. Hans inntrykk er at det fortsatt finnes områder i mange av bekkene som fisken ikke får tatt i bruk. 

En stor del av undervisningen foregår i felt.

– Bekkene er enten lagt i rør, har ulike typer vandringshindre for fisken, eller inneholder forurensning. Mange bekker har fått endrede løp, eller er gjenslammet slik at gyteplasser ikke fungerer. Hvis vi kan få en stor del av disse vassdragene tilbake til naturlig tilstand kan vi trolig bortimot doble mengden sjøørret, sier han.

Karlsen støtter sine vurderinger på erfaringer fra Danmark, der man ligger et par hestehoder foran når det gjelder forvaltning og utvikling av sjøørretbestandene. Sjøørreten er her med på å danne grunnlag for et reiseliv som bidrar med betydelig lokal verdiskapning.

– I Danmark har myndighetene lagt til rette for en større satsing på sjøørret og har stilt med betydelige midler. Blant annet har man foretatt en full kartlegging og karakterisering av alle vassdrag, der tilstanden jevnlig kontrolleres. Alle sjøørret-vassdrag er med i et system der man klassifiserer tilstanden etter objektive mål. Der det er behov for tiltak lages det planer som settes i verk. Man har beregnet at tiltak i bekkene kan gi så mye som 15 ganger tilbake i verdiskapning for lokalsamfunnet, forteller Karlsen. 

Nylig var Karlsen i Danmark på kurs i bekkerestaurering for å lære mer om hvordan man driver utvikling av sjøørretvassdrag.

– Danskene har skaffet seg mye kunnskap og erfaring om hva som er bra for sjøørreten, og spesielt hvordan man tilrettelegger for hele vannløpet, fra fisken kommer opp og får gode gyteforhold, hvilke vannhastigheter og dyp som er bra for yngel, og hvordan man gir den gode muligheter for å overleve. De har faktisk laget egne «kokebøker» for hvordan man går fram, forklarer Karlsen. 

Nå kunne han tenke seg en videre offensiv i Norge, der man går mer systematisk til verks, og hvor man går tettere inn på bekkene og ser på mulighetene. Kommunene har en nøkkelrolle i dette arbeidet, ikke minst i forbindelse med iverksettelse av tiltak i henhold til EU`s vannrammedirektiv.

– Vi har lært mye i Norge de siste årene, og det er utarbeidet lærebøker for bedre fysisk vannmiljø også her, men vi trenger et helhetlig grep og mer ressurser. Blant annet burde det vært et kontinuerlig tilbud om opplæring på dette feltet, slik som i Danmark. En viktig del av slike kurs må være praktiske oppgaver, der man blir presentert for en virkelig bekk og skal komme med forslag til tiltak. Da må man først ut og se, lage planer, vurdere tiltakene og til slutt sette de i verk, slik gjøres det kontinuerlig i Danmark i dag, forklarer han.

Et annet spennende grep man tar i Danmark er å se på behovet til andre fiskearter. Man ser på ørreten som en viktig målestokk på vannkvalitet og bruker den som et miljømål, men ser et større bilde. 

– De ønsker å gi sjøørreten en god sjanse til å formere seg og danne sunne bestander. I mange vassdrag er den en naturlig dominerende art, men man ønsker å bevare mangfoldet, understreker Karlsen. 

Fornøyde kursdeltakere i regi av DTU Aqua.

 

Av tiltakene man legger opp til er å fjerne dammer og mindre kraftverk som har liten samfunnsmessig nytte. Her får man også offentlige midler for å gjennomføre større prosjekter, som å føre vassdrag tilbake til sine gamle løp. Selv var Karlsen, som en del av kurset, delaktig i et større bekkeprosjekt der man bl.a. la ut gytegrus og så på forskjellige metoder for dette. Viktigheten av å ha tillatelse fra grunneiere, kommunen og offentlige myndigheter ble presisert på kurset.  

– I bynære strøk er det store gevinster å hente på dette området, i kombinasjon med tilrettelegging av turstier og forskjønning av omgivelsene, der fisk, fugl, vegetasjon, og naturen forøvrig også hører med. Der naturen er skadet går man inn og reparerer, sier Karlsen.

Les mer om kurset.

Scroll to top