Det går mot desinfeksjon av Drammenselva med klor for å eliminere lakseparasitt. Metoden er under gjennomprøving i Driva og konsentrasjonen av klor som brukes er av samme størrelse som i offentlig drikkevann.

Som så mange andre oppdagelser i vitenskapen ble den effektive virkningen av en liten mengde klor i vannet mot den fryktede lakseparasitten gyrodactylus oppdaget ved en tilfeldighet. Ved en teknisk svikt kom vanlig ubehandlet drikkevann fra offentlig nett direkte over i et test-akvarium med fisk og gyro hos Norsk Institutt for Vannforskning(NIVA), og førte til at gyroen ble slått ut.

Da man så nærmere på fenomenet kunne man konstatere at parasitten ikke tåler en klorkonsentrasjon i samme styrke som brukes i vanlig offentlig drikkevann. Dette betyr at det er åpning for å bruke klor til å rense lakseelver for gyro, forøvrig en fryktet parasitt som er under en millimeter stor, men skadelig nok til å ha lagt et femtitalls lakseelver øde. Man regner med at gyro kom til Norge med svensk settefisk på 1980-tallet.

Takket være en historisk aksjon over flere år er heldigvis snart 40 av de rammede elvene friskmeldte, i hovedsak har man tatt i bruk plantegiften rotenon, som imidlertid dreper all fisk i vassdraget.

Klor derimot har en svært skånsom virkning på fisk, som overlever behandling, men er svært effektiv mot parasitten. Forsøk i laboratorium med klor på laks er også gjennomført, selv om resultatene ikke er publisert tyder alt på at fisken greier seg bra ved de konsentrasjoner som tar kverken på parasitten.

Under et åpent møte i regi av Fylkesmannen i Oslo og Viken i Drammen nylig ble både grunneiere, rettighetshaver og forvaltere av Drammenselva orienter om status innen forskning og videre planer for vassdraget.

NIVA holder for tiden på med på feltforsøk i elva Driva, som er et vassdrag under behandling for gyro, og man har erfart at det er gjennomførbart å dosere klor for å oppnå de riktige konsentrasjoner i vassdraget. Dette betyr at de andre tyvetalls fiskeartene i Drammenselva trolig heller ikke vil lide stort under en eventuell klorbehandling.

Å bevare stammene av de andre fiskeartene vil antakelig være en tungtveiende grunn til at man etter alt å dømme vil velge å bruke klor, selv om metoden som skal benyttes i Drammenselva ennå ikke er spikret. Det gjenstår flere forsøk både i felt og i laboratorium for å være sikker på at behandlingen blir effektiv. Det skal også gjøres studier av fiskens vandringer i Drammensfjorden.

Det som gjør Drammensvassdraget mer krevende å behandle enn andre elver er nettopp at Drammensfjorden også inneholder laksesmolt, og det å få kontroll på en eventuell klordosering i et så stort vannvolum kan bli krevende. Som kjent inneholder fjorden en betydelig mengde ferskvann, som gjør at parasitten er til stede. Observasjoner tyder imidlertid på at jo lenger ut i fjorden smolten befinner seg, desto mindre parasitter er det å finne. Dette skyldes at gyro ikke tåler saltvann av en viss styrke, som det er mere av desto lenger ut i fjorden man kommer.

Prosjekt Drammenselva er nå i planleggingsfasen og behandling av vassdraget er nært forestående. Når man har klart å bestemme seg for behandlingsmetode venter to år med behandling, deretter fem år med re-etablering av fisk, før vassdraget etter alt å dømme blir friskmeldt. Blir det som mange eksperter spår vil kloring av Drammenselva bli historiens største av sitt slag.

For å sikre effektiv behandling blir tidligere praksis med utsetting av smolt i elva nylig stoppet, samtidig som man sikrer fisk i levende biobanker. Allerede i fjor ble laksetrappa i Hellefossen stengt, for å redusere område og mengde fisk til et minimum.

Man regner at behandling av norske vassdrag mot gyro hittil har kostet ca en milliard kroner. Den siste elva som ble friskmeldt var Vefsna, som i fjor hadde et eventyrlig fiske.

Blir behandlingen vellykket har vassdraget potensiale til å komme tilbake til historiske høyder, med opp mot 15-20 tonn laks i fangst årlig. Nabovassdragene, Lierelva, Sandeelva og Selvikelva skal også behandles. Åroselva er ikke befengt, men står i fare for å motta smitte, siden et endret klima har gitt betydelige mengder ferskvann i Oslofjorden. Nettopp økt mengde ferskvann i fjorden har skapt bekymring for at gyro skal kunne spres til andre elver, som Numedalslågen, Sandvikselva og Glomma. Dette er bakteppet for at man nå vil aksjonere.