Utslippene av svovel til luft er redusert vesentlig de siste årene gjennom den internasjonale konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (Göteborgkonvensjonen). For nitrogenforbindelser er forbedringen vesentlig mindre. Vannkvaliteten i Norge er blitt svært mye bedre siden 1990, men det er fortsatt merkbar forsuring i deler av Agderfylkene og skader på biologiske samfunn.
Voldsom vekst av krypsiv er et stort problem i Sørlandsvassdragene. Det arbeides med å finne de årsakene til at landsdelen er spesielt hardt rammet, men fortsatt er dette ikke avklart. I mellomtida gjøres tiltak flere steder for å fjerne krypsiv på mekanisk vis.Det årlige TEFA-seminaret hadde spesielt fokus på krypsiv og sjøørret.
Seminaret ble holdt på Fevik 15. mars. TEFA er en gruppe representanter for ulike etater i Agderfylkene som arbeider for at sentrale politikere og forskningsinstitusjoner skal sette inn ressurser for å løse forsuringsproblemene i Agderfylkene. Virkemidler er å sikre et godt kunnskapsnivå innen forvaltningen og gi bred informasjon i samfunnet.
Utslippene av svovel til luft er redusert vesentlig de siste årene gjennom den internasjonale konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (Göteborgkonvensjonen). For nitrogenforbindelser er forbedringen vesentlig mindre. Vannkvaliteten i Norge er blitt svært mye bedre siden 1990, men det er fortsatt merkbar forsuring i deler av Agderfylkene og skader på biologiske samfunn.
For å oppnå ytterligere forbedringer i Norge, må utslippene i Europa reduseres enda mer. Det pågår forhandlinger om en ny konvensjon som skal gjelde når Göteborgkonvensjonen utløper.
Brit Lisa Skjelkvåle ved Norsk institutt for Vannforskning viste beregninger der forsuringssituasjonen i Agderfylkene fortsatt vil bli noe bedre. Men det vil ta tid, og noen områder vil trolig aldri bli bra sier hun. Det er viktig å fortsette å holde fokus på problemet og overvåking er svært viktig.
Vanndirektivet – et av EUs viktigste miljødirektiv- er under gjennomføring også i Norge. Målet er å sikre god miljøtilstand og bærekraftig bruk av alt vann fra ”fjell til fjord”. Vanndirektivet blir det viktigste verktøy for en samordnet løsning på miljøproblem i vassdragene i åra som kommer, og krever innstas fra så vel kommuner, grunneiere og næringsliv som fra statlige etater.
Voldsom vekst av krypsiv er et stort problem i Sørlandsvassdragene. Det arbeides med å finne de årsakene til at landsdelen er spesielt hardt rammet, men fortsatt er dette ikke avklart. I mellomtida gjøres tiltak flere steder for å fjerne krypsiv på mekanisk vis.
Sjøørret er en viktig naturressurs, som i store deler av landet er truet og på tilbakegang. Skagerrakkysten er et unntak i så måte, noe som i hovedsak skyldes at det knapt finnes lakseoppdrett i åpne merder i sjøen. Oppdrettsvirksomheten fører til massiv spredning av lakselus som tar knekken på sjøørreten.
Sjøørret er avhengig av elver og bekker, og de mange småbekkene som munner ut på kysten er svært viktige. Disse er ofte stengt eller ødelagt av påvirkning fra byer, veier, jordbruk og andre tiltak. Men mye kan gjøres, ofte med enkle midler og en god porsjon entusiasme for å reparere skadete bekker.
Utslippene av svovel til luft er redusert vesentlig de siste årene gjennom den internasjonale konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (Göteborgkonvensjonen). For nitrogenforbindelser er forbedringen vesentlig mindre. Vannkvaliteten i Norge er blitt svært mye bedre siden 1990, men det er fortsatt merkbar forsuring i deler av Agderfylkene og skader på biologiske samfunn.
For å oppnå ytterligere forbedringer i Norge, må utslippene i Europa reduseres enda mer. Det pågår forhandlinger om en ny konvensjon som skal gjelde når Göteborgkonvensjonen utløper.
Brit Lisa Skjelkvåle ved Norsk institutt for Vannforskning viste beregninger der forsuringssituasjonen i Agderfylkene fortsatt vil bli noe bedre. Men det vil ta tid, og noen områder vil trolig aldri bli bra sier hun. Det er viktig å fortsette å holde fokus på problemet og overvåking er svært viktig.
Vanndirektivet – et av EUs viktigste miljødirektiv- er under gjennomføring også i Norge. Målet er å sikre god miljøtilstand og bærekraftig bruk av alt vann fra ”fjell til fjord”. Vanndirektivet blir det viktigste verktøy for en samordnet løsning på miljøproblem i vassdragene i åra som kommer, og krever innstas fra så vel kommuner, grunneiere og næringsliv som fra statlige etater.
Voldsom vekst av krypsiv er et stort problem i Sørlandsvassdragene. Det arbeides med å finne de årsakene til at landsdelen er spesielt hardt rammet, men fortsatt er dette ikke avklart. I mellomtida gjøres tiltak flere steder for å fjerne krypsiv på mekanisk vis.
Sjøørret er en viktig naturressurs, som i store deler av landet er truet og på tilbakegang. Skagerrakkysten er et unntak i så måte, noe som i hovedsak skyldes at det knapt finnes lakseoppdrett i åpne merder i sjøen. Oppdrettsvirksomheten fører til massiv spredning av lakselus som tar knekken på sjøørreten.
Sjøørret er avhengig av elver og bekker, og de mange småbekkene som munner ut på kysten er svært viktige. Disse er ofte stengt eller ødelagt av påvirkning fra byer, veier, jordbruk og andre tiltak. Men mye kan gjøres, ofte med enkle midler og en god porsjon entusiasme for å reparere skadete bekker.
les mer her 🙂
- TEFA 2011 – Foredrag av Esben Moland Olsen – sjøørret (PDF/Adobe Reader-fil – 1,4 MB)
- TEFA 2011 – Foredrag av BL Skjelkvåle NIVA – Forsuring Gøteborprotokollen (PDF/Adobe Reader-fil – 1,2 MB)
- TEFA 2011 – Foredrag av Leif Karlsen- forbedring restaurering sjøørretbekker (PDF/Adobe Reader-fil – 6,8 MB)
- TEFA 2011 – Sjøørretklubben – tiltak i bekker Mandal (PDF/Adobe Reader-fil – 8,0 MB)
- TEFA 2011 – Foredrag av Stein Uleberg – Fjerning av krypsiv i Evje og Hornnes og (PDF/Adobe Reader-fil – 597,1 kB)
- TEFA 2011 – Foredrag av Therese Fosholt Moe forskning krypsiv (PDF/Adobe Reader-fil – 2,7 MB)
- TEFA 2011 – Foredrag av Tonje Rundbråten – Vanndirektivet i Agder (PDF/Adobe Reader-fil – 667,1 kB)
- TEFA 2011 Foredrag av Edgar Vegge – Virker krypsivtiltakene? (PDF/Adobe Reader-fil – 2,1 MB)
