Referat fra møte i fagrådet november 2014

Referat fra møte i Fagrådet for Laks og Sjøørret på Østlandet, onsdag 26. november 2014 hos Fylkesmannen i Telemark, Skien.

De fremmøtte:

– Leif R. Karlsen, leder for Fagrådet, Fylkesmannen i Østfold
– Silje Kittelsen, Fylkesmannen i Telemark
– Pål Abrahamsen, Sandefjord kommune
– Dag Natedal, Grenland Sportsfiskere
– Bjørn Erik Eik, Grenland Sportsfiskere
– Håvard Hornnæs, EUs Vanndirektiv, Fylkesmannen i Østfold
– Ingar Aasestad, Norske Lakseelver
– Hjalmar Eide, NJFF
– Petter Bryng, Norges fritids- og småfiskerforbund
– Tom Sollie, Norges fritids- og småfiskerforbund
– Tommy Olsen, sekretær for Fagrådet, for Fylkesmannen i Østfold

Freddy Andersen, miljøkontakt ved Østfold Politidistrikt meldte forfall på grunn av sykdom. 

Leder ønsket de fremmøtte velkommen og takket Fylkesmannen i Telemark ved fiskeforvalter Silje Kittilsen for gjestfrihet og tilrettelegging av møte. Nytt medlem av Fagrådet, Pål Abrahamsen ved Sandefjord kommune ble ønsket velkommen. 


Sak 1: Referat fra forrige møte, v/Tommy C. Olsen

Referat fra forrige møte ble gjennomgått av sekretær. Det var ingen kommentarer til referatet.


Sak 2: Innledning og oppsummering av årets laksesesong, ved leder Leif R. Karlsen
Leder informerte kort om Fagrådets virke ved å gå gjennom hovedprinsippene for rådets mandat. Fagrådet er et rådgivende organ uten myndighet eller lovpålagte oppgaver. I fagrådene utveksles synspunkter, der målet er å finne felles løsninger og enighet om forvaltningsstrategi og tiltak. Leder minnet om at Fagrådet nå har vært i drift siden 1996, og at det var tidligere fiskeforvalter i Aust-Agder, Dag Matzow, som i sin tid dro det hele i gang.

Leder pekte videre på at det var nyttig for rådets arbeid å rullere på møtested, og at tiden nå var moden for å besøke Telemark. At det i tillegg var to representanter til stede fra Grenland Sportsfiskere var positivt.

Årets laksesesong for lakseregion Østlandet.
(se powerpoint her)

Regionen omfatter til sammen 28 lakseførende vassdrag og ca. 150 sjøørretbekker, hvorav to nye bekker er registrert i Østfold i år. Leder fastslo at det fortsatt gjenstår noe arbeid med å registrere nye sjøørretvassdrag på kartet i noen av fylkene.
Leder sa at det fortsatt står dårlig til i mange laksevassdrag, der noen har kritisk lav bestand og andre bestander er tapt. Det er med andre ord et stort potensiale for utvikling.

Det er to nasjonale laksevassdrag i regionen, Numedalslågen og Enningdalselva, der begge må sies å ha stabile bestander av laks.

Oversikt over fangstene for dette året viser nedgang, der særlig Numedalslågen og Drammenselva viser de største nedgangene i fangstene. I sum viser tendensen en fortsatt nedgang fra årene før, men vi skal huske på at fangstene faktisk har vært betydelig lavere tidligere. Leder minnet her om at innsig av laks historisk sett ser ut til å gå i bølger. 

Når det gjelder sjøørret har det vært en motsatt trend. I takt med gode tiltak i bekkene, mindre forurensing, mer nedbør og mindre konkurranse i sjøen har det vært en jevn økning de siste tiårene. Dette gjelder vel å merke i mindre vassdrag, og særlig bekker. I større vassdrag, der sjøørret ofte gyter i sideløpene er bildet mer nyansert, og i en rekke tilfeller også preget av nedgang. Det har vært gjort forsøk på å registrere fangstene i sjøen, men det har i praksis vært vanskelig. Havforskningsinstituttet i Flødevigen har imidlertid årlige not-trekk som går mange tiår tilbake og som støtter oppfatningen om at bestanden av sjøørret fortsatt øker.

Leder konkluderte med at fangstene av sjøørret og laks i vassdragene i vår region har hatt en nedgang også i år, men at det ikke har vært dramatisk. I sjøen ser forholdene ut til å være stabilt gode for sjøørreten.

Situasjonen ble kommentert med en rekke opplysninger av nyere dato fra medlemmene i Fagrådet:

– Grenland sportsfiskeres representanter kunne melde om en annen trend i Telemark. Her har laksesesongen vært meget god, mens sjøørretfangstene har gått tilbake de siste årene og fortsetter å gå tilbake. Man utelukket ikke at den betydelige utsettingen av smolt er det som fortsatt holder bestanden på et rimelig godt nivå.

– Ingar Aasestad kunne fortelle at både Drammenselva og Numedalslågen har hatt betydelig tilbakegang i fangstene, men at dette kan skyldes svært høye sommertemperaturer i elvene, målinger har vist 25-27 oC. I Numedalslågen og Drammenselva var det en svært god start på sesongen, men sommervarmen stoppet oppgangen. I oktober har man imidlertid observert mye laks, og mye tyder på at 2014 kan bli et godt år for laksens del.

– Hjalmar Eide kunne fortelle at i Sandvikselva viser fisketelleren at oppgangen har vært rekordartet, og da særlig sent på sesongen. Det er her registrert ca. 2000 laks og ca. 4000 sjøørret i telleren, og stamfisken er sikret. Mye tyder på at laksen her «kom for sent» til fisket.

– Ingar Aasestad kunne meddele at det har vært tatt bra med stamfisk i Drammenselva nylig, og dessuten mye stor sjøørret, som etter alt å dømme har vandret inn sent. Han kunne også fortelle at gytingen ser ut til å gå som normalt, på tross av den sene oppgangen.

– Leder kunne melde at det i Aagaardselva (Sideløp til Glomma) er mye vann og at man ser god gyteaktivitet, selv om en ulempe med mye vann er at disse gyteområdene risikerer å bli lagt tørre på grunn av nedregulering av vannstand. Den samme tendensen gjelder også for Enningdalselva. 

-Til dette kunne Aasestad supplere med opplysninger om at det har vært rekordoppgang på Sørlandet både tidlig vår og sen høst og at det i Trøndelag har vært en svak vår og «død» sommer, men med kraftig bedring på slutten.

– Leder påpekte at en del elver kan se ut til å få en sesong som kan ha likhet med elver i litt varmere strøk, som. f.eks. Skottland, der det er en tidlig og en sen oppgang av laks, og at en slik trend i deler av vårt land kan stå i forbindelse med endringer i klima.

– Sjølaksefiskerne kunne fortelle at det har vært svært lite fisk, nærmest på bunnivå, og at dette trolig skyldes at fisketiden ikke er i takt med endret innsig. Dette kan også skyldes at det fiskes mindre på grunn av frafall av fiskere. Det er også en mulighet for at laksen har gått dypt på grunn av høy sjøtemperatur og ikke har vært så lett å fange i kilenot. 

– Leder minnet om at fangstene i sjølaksefisket ikke er korrigert for eventuelt innslag av rømt oppdrettslaks, noe det er forbundet stor usikkerhet ved.

Sesongen kan oppsummeres med at det har vært en nedgang i fangstene også i år. En varm og tørr sommer preget fisket, men fisken har kommet på tampen av sesongen. Det er registrert noe mer mellomlaks og noe mindre storlaks enn foregående år.


Sak 3: Situasjonen for anadrome laksefisk i Telemark, v/Silje Kittelsen, Fylkesmannen i Telemark.
(se powerpoint her)

I Telemark er det to vassdrag med laksebestand, Skiensvassdraget og Herreelva.

Skiensvassdraget veksler mellom store sjøer (fjorder) og elvestrekninger, og er et vassdrag med ca. 150 km anadrom strekning.

Flere av sideløpene er tilgjengelige men videre vandringer hindres av vannkraftanlegg i Tinnos og naturlige hindre i Oterholtfossen og Omnesfossen. Bøelva er en god sideelv med bra gytemuligheter.

Der anadrom fisk går gjennom de store sjøene Heddalsvannet og Nordsjø er det tilrettelagt for innlandsfiske i den lokal fiskeforskriften.

Skiensvassdraget er sterkt utbygget av vannkraftproduksjon og det er en rekke hindre for vandring, som skyldes manglende eller svake konsesjonskrav til fiskevandringer. Det er tre trapper, knyttet til kraftverkene på Klosterfoss, Mølla og Skotfoss. Den første store fossen fisken møter når den kommer fra havet er Klosterfoss, den demmer opp elva som faller ut i kanalen nedenefor Skien «sentrum». I tillegg til Klosterfossen løper vannet gjennom en kanal i forbindelse med kraftverk som kalles Mølla.

Klosterfosstrappa er en motstrømstrapp, og det sies at den er en av de beste i landet. Trappa ved Mølla er en kulpetrapp/motstrømstrapp. I 2014 passerte det 2000 laks i Klosterfosstrappa, det er ny rekord. Mølletrappa fungerer som et supplement til Klosterfossen, men har forfalt og krever utbedring. Vinduet i trappa har potensiale som turistattraksjon, men har behov for oppgradering.

Ovenfor Skien og Heddalsvannet ligger Skotfoss, som har en lang kulpetrapp som har vært feilbygget i flere etapper. Den har behov ytterligere forbedringer før trappa fungerer tilfredsstillende blant annet trengs det mer vann i for at det nye innhoppet skal fungere.

Skiensvassdraget har et stort potensiale for økt produksjon av anadrom laksefisk, og en hovedutfordring er oppgradering og utbygging av fisketrapper og tilfredstillende utvandringsløsninger for smolt og utgytt fisk i vassdraget. Det er ikke tilrettelagt for utvandrende fisk, og smolt/vinterstøinger/ål etc. har ikke stort andre veier ut enn gjennom turbinene. Det er trolig årsaken til at andregangs gytere svært sjelden fanges i Skiensvassdraget.

For tiden er kraftproduksjonen i Klosterfossen under oppgradering og utbygging, og i forbindelse med ny konsesjon er det fremmet en rekke nye krav. Miljøvernavdelingen følger opp dette arbeidet underveis, her kan det virke som om utbygger ikke har fått med seg detaljene, og oppfølging ser ut til å være nødvendig.

Siden flere av kraftverkene bygger på gamle konsesjoner kan det være vanskelig å stille nye krav.

Både Aasestad og Håvard Hornnes mente at det ikke trenger å være konsesjonsbelagt for å vinne fram med miljøkrav ved revidering av vannkraftverk. Både gjennom vannressursloven og EUs vanndirektiv åpnes det for nye pålegg. Her gjelder det at man stiller krav og er påpasselig med å spille inn dette innenfor høringsfristen for vanndirektivet.

Ved siden av vandringshindre er det en utfordring å samle de ulike grunneierinteresser lenger opp i Skiensvassdraget i en felles forvaltning. Å etablere kontakt med og komme til enighet med de ulike interesser og lokallag, ikke minst å få til innrapportering av fanget anadrom fisk, krever både stor innsats og tålmodighet.

Kragerøvassdraget har vært uten anadrom fisk i flere hundre år, men kan ha et betydelig potensiale for laksefisk dersom det tilrettelegges. Det er 5 elvekraftverk i vassdraget og grunneierlaget har fremmet sak ovenfor Miljødirektoratet om at de ønsker at de skal pålegge regulanten å tilrettelegge for en reetablering av laksebestanden. Dette er et omfattende prosjekt.

Herreelva er ingen stor elv men har en kort lakseførende strekning som har et betydelig potensiale for økt produksjon med tilgang til nye gyteområder. Utfordringen her er å finne en løsning der fisken hjelpes til å forsere en demning, som i dag stenger helt eller delvis for vandring. Her foregår det en dialog mellom grunneiere og miljømyndigheter.

Når det gjelder sjøørretens situasjon i Telemark er man i ferd med å utarbeide en statusrapport. Tidligere registreringen viser at sjøørret forekommer i 41 av 72 mindre vassdrag. De viktigste begrensningene er vandringshindre og lite vann, på grunn av begrenset nedslagsfelt i kystbekker. Det kalkes fortsatt en god del i vann og vassdrag.

Fiskeforvalter ser muligheter og potensiale for vekst ved å bedre de biologiske rammebetingelsene for anadrom fisk i Telemark.


Sak 5: Laks- og sjøørretfiske i Grenland området, v/Grenland Sportsfiskere
Grenland Sportsfiskere (GS) strøk fisk og la inn første porsjon lakseegg i klekkeri allerede i 1953, og i 1949 ble den første rognen av sjøørret lagt inn. Fylkesmannen stoppet utsetting av sjøørret i 1994.

Fiskestell og utsetting av fisk er prioritert i foreningene og årlig utføres et betydelig arbeid med produksjon av laksesmolt fra lokal stamfisk i Skienselva, blant annet ca. 2500 timer dugnad i klekkeri og oppforing av laksesmolt. Driften dekkes hovedsakelig av medlemmene, ved siden av noen inntekter fra konsesjonshavere. 

GS driver også vedlikehold av laksetrapper og telling av fisk, i et nært samarbeid med Fylkesmannen. I disse ukene arbeider man med opprenskning og vedlikehold av laksetrapper, som har en tendens til å tettes igjen. GS er klar over at dette er regulantens ansvar, men man gjør det likevel. Grenland sportsfiskere produserer også innlandsørret, og da som en tjeneste for regulanter. Dette er Nordsjø-ørret som hentes i vassdraget. 

GS har konsesjon til å produsere 50 000 smolt og det er lagt ned betydelige verdier i klekkeri og anlegg. Man setter ut laksesmolt i Damfossen på våren, vanligvis rundt 17. mai.

Årets laksesesong ser ut til å bli den 4. beste i moderne tid, noe man er overbevist om skyldes det betydelige arbeide som legges ned i kultivering.

Grenland Sportsfiskere har lenge sett at det er et problem med utvandringen av naturlig produsert smolt og undersøkelser tyder på at 25 % av smolten dør ved vandring ut Skotfoss. Fra tidligere har Skien Kommune og DN bevilget penger til ombygging av laksetrapp i Klosterfoss, og man er innstilt på å ha samme opplegg for fisketelling som i Klosterfoss. 

Viktige mål for Grenland Sportsfiskere er å få på plass en bedre fisketrapp i Mølla, og få trappa i Skotfoss til å fungere bedre. Klubben har en eldre garde av medlemmer som utfører store mengder dugnadsarbeid, der særlig rengjøring og vedlikehold av laksetrapper er krevende. Man regner med at det til sammen legges ned ca. 18000 timer dugnadsarbeid i klubben.

Grenland Sportsfiskere har et godt samarbeid med Miljøvernavdelingen og ser et sterkt behov for å bedre situasjonen for laksen ytterligere. 

GS disponerer et fiskevald, der man har innført døgndeling og nattefredning. Det er også innført «bag limit», og rapportering av fanget laks fungerer meget bra. Man tar også skjellprøver og genetiske tester av fisken før den brukes i klekkeri, for å forhindre at oppdrettsfisk brukes til formålet.

GS mener at det i dag er vandringshindringer som i første rekke er «flaskehalsen» i dette store vassdraget, og at potensialet er stort både for laks og sjøørret i de mange sidevassdragene. Både ål og havniøye er arter som finnes i vassdraget og som GS også bryr seg om. Dette er arter som også lider av svært vanskelige forhold, særlig grunnet manglende tilrettelegging for vandring.


Sak 6: Gyrodactylus salaris (G. salaris) i lakseregion Østlandet, v/Leif R. Karlsen
(se powerpoint her)

Laksen i Drammenselva ble smittet av G. salaris allerede i 1987. Parasitten ble spredt til Lierelva samme år (1987) og senere til Sandeelva (2003). Siden anadrom laksefisk har en tendens til å besøke flere vassdrag og at G. salaris tåler brakkvann opp til ca. 20 o/oo, er det en frykt for at parasitten skal kunne spre seg videre. Dette er aktualisert gjennom en mer utvidet brakkvannssone i fjordene som skyldes i økt vannføring i vassdragene på grunn av klimaendringer. De viktigste og mest utsatte vassdragene i så måte er Skienselva og Numedalslågen.

G. salaris kom i sin tid til Norge gjennom import av laksesmolt fra Sverige og infisert fisk ble fraktet til forskningsstasjonen på Sunndalsøra. G. salaris fulgte med «som nissen på lasset». Fra dette forskningsanlegget ble det dessverre også brukt fisk til kultivering i flere vassdrag, og senere har den spredd seg videre til nye vassdrag. Dette har først og fremst skjedd gjennom kultivering (utsetting av laksunger). Parasitten angriper lakseungene i ferskvannsfasen og reduserer bestanden betydelig. I Norge er hittil 46 vassdrag rammet og det er brukt mye penger og ressurser på behandling med rotenon. Noen vassdrag er friskmeldte mens andre er svært krevende å behandle, både på grunn av kompleksitet og fordi parasitten også opptrer på andre arter, f.eks. røye. G. salaris er bl.a. påvist på røye i Tyrifjorden, og det er også herfra man mener den spredte seg til Drammenselva.

Miljødirektoratet vil i 2015 starte en utredning om hva som kan være riktig strategi for å bli kvitt parasitten i Drammens-elva og om det i det hele tatt er praktisk mulig. Det er betenkelig at den sterke graden av kultivering i Drammenselva sannsynligvis er med på å øke risikoen for smitte til nye vassdrag, og kanskje også er med på å hindre utvikling av resistens.

Leder fortalte om et eksempel fra Enningdalsvassdraget, der G. salaris ble påvist på røye i et oppdrettsanlegg i innsjøen Bullaren i 2002. Innsjøene Bullaren er en del av Enningdalsvassdraget og står i direkte forbindelse med Enningdalselva. Det ble raskt en tilspisset situasjon, som etter hvert gikk helt til topps politisk både i Norge og Sverige. Medlemmer at Arbeidernes JFF i Halden tok loven i egne hender og reiste inn i Sverige hvor de begynte å slakte fisk i anlegget. Det endte med at de ble anmeldt til svensk politi. Saken fikk stor mediedekning og presset fra norske myndigheter ble etter hvert så stort at svenskene stengte anlegget og forbød videre opprett i Bullaren. Dette forhindret sannsynligvis at laksen i Enningdalselva ble smittet.

G. salaris kan leve i flere timer i vann med opp til ca. 20 o/oo saltholdighet og spredningsfaren sørover i Oslofjorden mot viktige laksevassdrag som f.eks. Numedalslågen er absolutt til stede. Vestfold Fylkeskommune og Vannområde Horten-Larvik har derfor tatt initiativ til å utrede dette nærmere. Det er utarbeidet en rapport og det vil bli søkt om forskningsmidler. De to hovedspørsmålene som skal utredes er for det første om saltbarrieren (20o/oo ) i Oslofjorden holder, med tanke på endring av klima og økte nedbørsmengder. Et annet spørsmål er hvorvidt parasitten kan ha spredd seg til andre småvassdrag med sjøørret/laks i regionen. Det kan også bli aktuelt å se på vandringsmønsteret til spesielt sjøørret i regionen.

Studier av Oslofjorden viser at det er betydelige ferskvannssoner som slynger seg ut i faste strømmer, og at disse kan fungerer som smitte-korridorer.

Det er kjent at anadrom laksefisk kan gå innom flere vassdrag på sin veg til «hjemelva», blant annet ble en laks fanget i not og merket i Drammensfjorden senere fanget i Skienselva. Utvandrende smolt kan også finne på og «stikke innom» andre vassdrag på sin veg mot havet. Dersom slik fisk er infisert med G. salaris kan den spre smitten til nye vassdrag.

Ingar Aasestad kunne meddele at matforskningsinstituttet Nofima AS foretar studier på seleksjon av resistens hos laks i flere generasjoner, for å skaffe fram et mål på evolusjons-hastigheten for genet som skaper resistens. Dette kan være med å danne basis for beslutninger.

Fagrådet ser med stor bekymring på muligheten for at G. salaris kan bli spredd til nye vassdrag fra Drammensregionen. Fagrådet vil derfor sende en bekymringsmelding til myndighetene der vi understreker viktigheten av at arbeidet med å hindre videre spredning av G. salaris trappes opp.


Sak 7: Orientering om hovedrevisjon, regulering av fiske etter anadrome laksefisk – ikrafttreden 2016, v/Leif R. Karlsen

Leder informerte om at fagrådet vil vurdere å invitere fiskeforvalterne i lakseregion Østlandet til et møte i Moss i perioden uke 6-13 for eventuelt å samkjøre innspill til hovedrevisjon av fisketider. Grunnen til at arbeidet starter tidlig er bl.a. at dette skal legges fram for Sametinget. Som tidligere er hoved spørsmålet hvordan byrdene i forbindelse med eventuelt redusert fiske skal fordeles på de ulike interessenter.


Sak 8: Eventuelt
Tom Sollie kunne meddele at det i de ytre deler av Oslofjorden er bra med stor sjøørret. Det er verdt å merke seg at av toppnoteringene på de største fiskene på storfisklista gjennom de siste 8 år er sjøørreter. I gamle dager var det stort sett torsk som dominerte på denne lista. Sollie uttrykte bekymring for at oppsynsarbeidet ikke prioriteres høyt nok av myndighetene. Det er vel og bra med lover og regler, men det er dessverre lav prioritering av oppsyn. Det er en kjensgjerning at tilstedeværelse av oppsyn har preventiv virkning. Det er heller ikke så lett å få lovens håndhevere til å komme på kort varsel, dersom man finner ulovlig redskap som bør fjernes og beslaglegges så raskt som mulig.

Her fikk Sollie støtte fra Grenland Sportsfiskere. Oppsyn er viktig også i fredningstiden, da er ikke vanlige sportsfiskere til stede, og det kan være lettere å begå ulovligheter. 

Dette fikk støtte fra medlemmene i Fagrådet.

Sarpsborg den 22. desember 2014.

Leif R.Karlsen                                 Tommy C. Olsen

leder                                                 sekretær