Referat fra møte i Fagrådet desember 2017

Referat fra møte i Fagrådet for Laks og Sjøørret på Østlandet, tirsdag 5. desember 2017.

Møtet ble holdt hos Fylkesmannen i Østfold, Moss.

Tilstede var:

– Tom Sollie, Norges Fritids- og Småfiskerforbund
– Carl Fjærbek, kilenotfisker, Norges Fritids- og Småfiskerforbund
– Bjørn Tore Kjølholt, Hvaler JFF/Sjøørretblogger
– Ingar Aasestad, Norske Lakseelver, sekretær i Numedalslågens Forvaltningslag
– Svenn Roger Gundersen, Miljøkontakt, Øst Politidistrikt
– Hjalmar Eide, Norges Jeger- og Fiskerforbund
– Leif R. Karlsen, leder for Fagrådet, Fylkesmannen i Østfold
– Tommy C. Olsen, sekretær for Fagrådet, for Fylkesmannen i Østfold

Leder ønsket velkommen. Håvard Hornnes, Vanndirektivet/Fylkesmannen i Østfold og Pål Abrahamsen fra Sandefjord Kommune hadde meldt forfall. Tom Sollie måtte dessverre fortelle at en stabil bidragsyter i fagrådet, kilenotfisker Petter Bryng nylig hadde gått bort og at han vil bli savnet av mange.

Leder orienterte om fagrådets rolle, som er minst en gang årlig å møtes for å drøfte, og eventuelt uttale seg om aktuelle problemstillinger knyttet til laks og sjøørret i vår region. Fagrådet skal gi innspill til myndigheter og forvaltning i relasjon til dette. Det er særlig i forhold til regulering av laksefiske at fagrådet har en viktig rolle å forstå og formidle om lokale forhold. Formann minnet om at bakgrunnen for å legge møtet til denne tiden av året var for å kunne summere hvordan året hadde vært i regionens lakse- og sjøørretvassdrag. Målet er også å drøfte aktuelle spørsmål i lys av fangstsesongen og andre hendelser.

1. Nytt medlem
Svenn Roger Gundersen fra Politiet ble presentert som nytt medlem i fagrådet. Gundersen er Miljøkrim Koordinator, med ansvar for å fange opp og følge opp saker som vedrører miljøkriminalitet. Gundersen arbeider i en liten spesialenhet på tre personer med kontor på Lillestrøm med fagansvar for  miljøkriminalitet. I denne kategorien finner man en rekke områder, som bla. spenner mellom forurensning og dyrevelferd. Dette omfatter både ytre indre og miljø, som arbeidsmiljø.

Nylig er Østfold, Romerike og Follo politidistrikter slått sammen til ett felles distrikt med hovedkontor på Lillestrøm. Til sammen har det nye distriktet 1750 ansatte og årlig registreres det ca 50 000 lovbrudd, så det er en del som skal etterforskes. Gundersen kunne imidlertid fortelle at det er gitt signaler om bedre armslag og mer fokus på miljø i framtiden. I forbindelse med omorganiseringen har det oppstått en del praktiske hindre, blant annet at man ikke har nærhet nok til kysten. Det er grunn til å tro at det blir et senter for etterforskning av økonomisk-/miljøkrim forhold på Lillestrøm, og kanskje en avdeling i Moss, for bedre nærhet til kystlinjen. Flere av miljøkrim sakene som tidligere ble etterforsket på de lokale politikamrene blir nå tatt hånd om av dette faglig spesialmiljøet. Man håper å kunne beholde flest mulig nøkkelpersoner i miljøkrim gruppen i forbindelse med omorganiseringen som er på gang.

Gundersen kunne fortelle at man har et tett samarbeid med andre offentlige instanser og publikum forøvrig. De årlige fellesaksjoner i skjærgården er vellykkede, der man sammen med Kystverket og Statens Naturoppsyn har patruljer i skjærgården. Det er også en politibåt i beredskap på Øyeren, for å kunne følge opp våtmarker og fugleliv.

Man er imidlertid stor grad avhengige av tips og hjelp fra folk som ferdes i naturen, både til å oppdage kriminalitet og til å gjøre det mulig å kunne utføre etterforskning og eventuelt foreta arrestasjoner. Det er viktig at folk som som ferdes i naturen bruker øynene og følger med.

Det ble luftet noen problemstillinger i forbindelse med oppsyn, blant annet grenseoppgangen mellom Statens Naturoppsyn og Politiet. For ordens skyld presiserte Gundersen at det er kriminelle forhold som er Politiets ansvar. Det ble av Eide vist til at det hadde foregått rykkefiske i Akerselva og at det er vanskelig å få gjort noe med. Gundersen kunne fortelle at selv om man opplever at saker henlegges er det ikke sjelden at man henter fram igjen slik informasjon for å se nærmere på sakene, så det gjelder å ikke gi seg, etterhvert kan man se et mønster og et større bilde, som Politiet kan bruke til å se nærmere på en aktivitet og etterhvert gjøre vellykkede tilslag.

Det ble nevnt at det foregår en del fisking i lakseelver utenom lovlig sesong, gjerne av folk med opprinnelse i de østlige deler av Europa, og at det kan være forbundet med smittefare for f.eks. Gyro. Har kan det muliges være aktuelt å foreta seg noe som kanskje kan ha forebyggende virkning.Gundersen er å finne på medlemslisten her.

2. Referat fra forrige møte
Sekretær gikk gjennom referat fra forrige møte, det var ingen spesielle kommentarer til innholdet annet enn at formann kunne informerer om at arbeidet med Gyrofri-prosjektet går sin gang og at man vener på resultater fra merkingsforsøk for å kunne se hvor fisken vandrer. Er den innom mange vassdrag og beveger den seg i brakkvannssonene, der Gyrodactylus til en viss grad kan overleve og muligens haike mellom fisk fra ulike vassdrag. Det er vist at Gyrodactylus kan tolerere 20 promille salinitet i kortere perioder. Resultater fra forsøkene er ventet i første del av 2018. Det er satt ned et eget utvalg som skal se om det er mulig å utrydde Gyrodactylus i Drammensvassdraget.

3. Årets laksesesong, oppsummering ved Ingar Aasestad, Norske lakseelver.
Aasestad kunne melde om en svært god laksesesong og særlig da på Østlandet. Selv om alle tallene ikke var rapportert på tidspunktet kunne man etter et utvalg elver tydelig se fra et utvalg av 52 elver at det er oppløftende nyheter. Et estimat basert på dette utvalget har tidligere vist seg å stemme svært godt med de endelige resultatene med et avvik på under 3 %.

Tallene viser at det har vært smålaksens år og for Numedalslågens del har det vært et meget godt år, ved at man ligger på 3 plass i Norge på antall fisk hvis man holder Tana utenfor. Det er da også tatt til sammen 5600 laks i Numedalslågen. På den andre siden har Enningdalselva i Halden hatt et dårlig år, men dette skylde trolig ikke selve laksestammen med heller svært lav vannstand i fiskesesongen. Enningdalselva ligger da også 63 lavere enn det historiske årsgjennomsnittet (HÅG). Numedalslågen har imidlertid hatt godt med vann, og fangstene ligger da ca 98 % over HÅG. Aasestad kunne også referere til ulik praksis når det gjelder gjenutsetting av fisk. Men det i flere større elver er praksis å sette ut fisk er det liten tradisjon for det i Numedalslågen.  I Glomma og Aagardselva er det imidlertid noe praksis for frivillig gjenutsetting.

Aasestad gikk gjennom de øvrige vassdragene, der Drammenselva i år er i særstilling siden man har sluttet å sette ut fisk, for å redusere risikoen for smittepress til andre vassdrag. Her har fangstene vært lavere enn tidligere. Det er tillatt fiske ut oktober, og praktiseres gjenutsetting av fisk i denne storlakselva, i år har derimot mellomstor laks dominert. Det ble også bemerket at det er gyro på vill røye i Pålsbyfjorden og Tunhovdsfjorden, noe som kan komplisere behandling av dette vassdraget mot gyro, slik det er planer om.

For Glomma og Aagaardselvas del ligger man 60 % over HÅG, men her skal man huske på at hovedløpet i Glomma har store utfordringer, mens Aagaardselva har hatt svært god utvikling. Det er også tellet gytegroper der i år med svært gode resultater. Det er imidlertid et tankekors at det i statistikk rapporteres begge elver samlet, siden de har svært ulike utfordringer og man har vist det er to adskilte laksestammer.  Det er i år registrert en svært god oppgang av fisk i Aagaardselva.

I Akerselva har det vært kaotiske tilstander. Det har vært mye fisk å se og få og ingen begrensninger på fiskekort eller krav om rapportering. Det er tatt godt over 40 fisk i år, noe som har skapt overskrifter siden elva tidligere har være helt på bunnen. Her settes det ut ca 100 000 yngel av stammen fra Sandvikselva. I Sandvikselva ble det for øvrig meldt inn 186 laks i år. Lierelva utmerker seg nok en gang som et av norges beste sjøørretvassdrag, mens Akerselva har hatt en dårlig sesong.

Se forøvrig statistikk

Tilbake til Numedalslågen kunne Aasestad referere at årets sesong er årsbeste siden 1894, dersom man relaterer til antall fiskedager, men understreket at det alltid har vært variasjoner. Numedalslågen utmerker seg videre med lite innslag av oppdrettsfisk. All fisk som tas inn for kultivering blir DNA-testet.

Det er få elver som har mulighet til å måle overlevelse i sjøen bortsett fra Imsa der man merker all smolt. Siden man vet hvor mange fisk som går ut vil variasjonen i sjøoverlevelse gjenspeiles i variasjonen i fangstene i Imsa. Som en tommelfingerregel kan man regne med ca 5 % overlevelse i dette vassdraget. Men vet også f.eks at ved krevende forhold i sjøen, med lite næring er det få fisk som når 3 kilos størrelse. Sogar har man sett at fisk blir kjønnsmodne samme sommer.

For laksens del regner man i Numedalslågen med at overlevelsen av yngel kan relateres til vannmengder i ferskvann, og at jo større områder i elva som er dekket av vann i rett hastighet, desto lettere er det for yngelen å klare seg. Samtidig vet man at ved varmt vann i elva sommerstid sliter fisken med å få nok oksygen, og blir slapp. Den er da mer utsatt for konkurranse om plass og næring fra hvitfisk, ennsi også predasjon fra fisk og fugl. Vannføringen i laksens første leve året har dermed mye å si for fangstene i flere år etterpå, siden laksen kommer tilbake over flere år. Mye smålaks et år kan dermed gi mye mellomstor laks året etter. I forbindelse med økt vannføring i elvene etter de siste års endringer i klima kan man spørre seg om ikke minstevannføringen burde vært justert opp, det ville etter alt å dømme vært svært gunstig for elvas biologiske bærekraft og naturligvis gitt mer fisk.

4. Sjøørreten på Hvaler, utfordringer og muligheter. v/Bjørn Tore Kjølholt, Hvaler JFF
Sjøørretblogger og selvoppnevnt fiskenerd Kjølholt takket for invitasjonen og tok fagrådets medlemmer med på en vandring til Hvaler der han gikk gjennom situasjonen  for sjørrettens del og hvordan det arbeides med å nedre forholdene for den.

Utfordringen på Hvaler er små nedslagsfelt og små vassdrag med liten vannføring over en kort periode. Dermed har fisken begrenset med tid på seg. Et annet moment er at grunne strandområder og våtmarker ned mot sjøen ofte gror igjen med siv og gress, slik at bekken går over i en labyrint av siv, som fisken sliter med å finne ut av når den skal opp i bekken. Samtidig kan det i perioder være lite nedbør, slik det er vanlig ved kysten i Østfold, som i fjor da det var tørke på Hvaler.

Kjølholdt gikk gjennom en rekke eksempler på mindre vassdrag på Hvaler der det ved hans intitiativ og gode hjelpere er lagt ned betydelig arbeid i dugnad for å gjøre det lettere for fisken. Dette arbeidet innebærer å tromme sammen  fiskeinteresserte og gjøre tiltak i bekkene slik at man kan bedre mulighetene for vandring og gyting. En utfordring er grøfting, som noen ganger senker grunnvannsstanden eller leder vannet i feil retning, slik at fisken ikke finner fram. Ved en rekke bekker har man gravd opp kanaler slik at fisken skal kunne finne fram. Samtidig har man naturligvis god kontakt med grunneiere.

Et eksempel er Svanekilbekken på Kirkøy, som løper gjennom landbruksmark og ender i en grunn kile. Bekken har utfordringer med skog av takrør og siv i munningen og har bare et par kulper som egner seg for gyting. Trolig er Svanekilbekken hjem for kun en håndfull par av sjøørret, men har potensiale for mer.

Korshavnbekken er en annen liten men svært produktiv bekk der man har gjort en rekke dugnader. Her har det vært lagt ut grus og tilrettelagt ved å grave ut gytegroper, og fisken har reagert raskt med å ta dette i bruk. Dette er ifølge Kjølholt typisk for Hvalers potensiale, at det i mindre bekker fort kan øke fra 3-4 til 30 par fisk etter at man har gjort tiltak.

Andre bekker som har stort potensiale er Kjennvikbekken, som er delvis urørt men sliter med gjengroing i munningen. Urdalsbekken har på sin side god vannføring, her har man god dialog med grunneierne, men man sliter med slam i bekkeløpet og mangel på egnede gyteområder ved denne bekken, noe som tar tid å rydde opp i.

Hvaler er etterhvert blitt kjent for et flott sjøørretfiske der mange fiskere fra fjern og nær prøver lykken. Man fisker trolig på flere bestander enn bare de lokale. Når Kjølholt inviterer medlemmer i fiskeforeningen, venner og kjente til dugnader lokalt er det med bakgrunn i folks sportsfiskeinteresse og forventinger om fangster.

Målet har hittil vært å kunne gjøre tiltak to bekker årlig, og som regel vet man ikke potensialet før man har forsøkt. I denne forbindelse har Kjølholt brukt sine sportsfiskeblogger til å verve folk til dugnader, med moral på at man må så for å kunne høste. Man oppfordrer også folk til å praktisere gjenutsetting av fiske, og særlig de store hunnfiskene. Resultatet ser ut til å være at gjennomsnitts størrelsen har gått opp. Folk flest har lært seg forskjellen på hann og hunnfisk. Det har også ført til en større årvåkenhet mot ulovlige garn, som man etterhvert ser svært få av.

Selv fisker Kjølholt sjøørret hele året, etter samme tankegang som fiske etter ørret i fjellet, og han fisker minst like mye med tørrflue i sjøen som i fjellet, faktisk også i januar og februar. Siden det til tider har vært stort fiskepress på enkelt områder har Kjølholt valg å publisere alle sine hemmelige fiskeplasser, rett og slett for å ta av trykke på de populære plassene.

Kjølholts metode ved å kombinere fiskeblogg med dugnader og lokal engasjement har vist seg å være effektiv, men det gjelder samtidig å ikke slite ut gode dugnadskrefter. Kjølholt bruker sosiale medier, bloggen og foredrag til å lære bort til alle hvordan man skal fiske sjøørret, vise bort fiskeplasser og dele på råd. Ved å gi noe er det så mye enklere å spørre om noe tilbake, skape engasjement i selve fisket og videreføre dette til kultivering.

For å engasjere grunneiere har det vært en strategi å snakke om god tilstand i vassdragene og at man hjelper til med å holde landbruksområder i god vannbalanse. Det gjelder å bruke tid på grunneier og vise engasjement, fortelle om verdien av bekken, prøve å skape interesse om å ta vare på verdiene de har rennende på tomta si, med vekt på positiv informasjon fremfor regelverk. Kjølholt fortelle at man kan skape en sunn bekk som drenerer godt og det uten kostnad for grunneier.

Kjølholt fremhevet også at det er viktig å jobbe systematisk, lage en status rapport, fremdriftssplan og prioriteringsliste om bekkene. Hele tiden har han lagt vekt på å gå grundig til verks slik at arbeidet blir så effektivt som mulig.Ved å spre optimisme rundt prosjektene har Kjølholt også lykkes med  få med seg lokale foreninger og organisasjoner i dugnadarbeidet. Mens det forøvrig er lite fisk i sjøen er det muligheter på Hvaler, og med relativt liten innsats kan man sikre gode opplevelser og fangster.

Arbeidet
https://www.youtube.com/watch?v=0gPVhGlsiTk&t=20s
Resultater:
https://www.youtube.com/watch?v=rxnZ_avi3rk&t=131s
Fra bloggen:
http://www.rosareke.no/temakveld-sjoorret-fiske-kultivering/
http://www.rosareke.no/sjoorretkultivering-prosjektet-pa-hvaler/
http://www.rosareke.no/invitasjon-hostens-dugnad/
http://www.rosareke.no/gytebekk-korshavn/

5. Diskusjon om forvaltningen av sjøørret på Østlandet/Skagerrak. (fisketider, fredningssoner, minstemål, maksmål, etc.) Ordstyrer Leif R. Karlsen

Dette med bakgrunn i at det har vært kommet opp forslag om økning av fredninssonene for sjøørret, særlig for å beskytte den i perioder der den er lett å fange, og forekommer i store mengder nær bekkemunninger.

Det er som kjent ulike fiskeregler i de nordiske land. I Danmark er man alene om å ha fiskekort for sjøørret, og mens man har vinterfredning, bag limit og store fredningssoner i Sverige er det nærmest full frihet her i landet med unntak a minstemålet. Se tabeller

Sportsfiske
Land Fredningstid (sjø) Fredningssoner ved elve-/bekkeutløp Minstemål Maks mål Bag limit Fiskekort i sjøen
NORGE (Østlandet) -Ingen

-Iddefjorden/Svinesund 1.10 – 31.3

Ja (Generell 100 m sone + noen spesielle fredningssoner) 35 cm

(Iddefjordenog Svinesund 40 cm; Nordland, Troms og Finnmark 30 cm)

Nei Nei Nei
SVERIGE (Vestkysten) 1.10 – 31.3 innenfor grunnlinjen. Utenfor grunnlinjen hele året. Ja (Forbud mot fiske 1.10 – 31.3)

Spesielle soner ved utløpet av vassdrag

45 cm

(40 cm i

Iddefjorden/Svinesund)

Nei -Ja, kan beholde 2 fisk pr. døgn/fisker av sammenlagt fangst. -Gjelder ikke Iddefjorden/Svinesund Nei
DANMARK 16. 11 – 15. jan. overalt (gjelder bare fisk i gytedrakt/farga fisk) Ja, generell sone med radius på 500 m ved utløpet av vassdrag med anadrom fisk hvor alt fiske er forbudt hele året

-Særlige fredningssoner

40 cm i alle farvann Nei Nei Ja

Fisketegn

for alle 18-65 år

 

Garnfiske
Land Type redskap Fredningstid Minstemål Maks mål Bag limit Fiskekort/avgift
NORGE (Østlandet) Kun kilenot Østlandet

19.7 – 19.6

Iddefjord/Svinesund 16.8 – 15.5

+ Helgfredning

Østlandet 35 cm

Iddefjord/Svinesund

(Laks 50 cm, ørret 40 cm)

Nei Nei Ja, fiskeravgift
SVERIGE Vanlige settegarn, maskevidde 120 mm innenfor 3 meters dyp) 1.okt. – 31.april 45 cm Nei Nei Nei
DANMARK Fritidsfiskegarn 50mm – 65 mm 16. nov.–15. jan (farget fisk) Laks 60 cm

Sjøørret 40 cm

Nei Nei Ja, fisketegn

Det er Miljødirektoratet som setter den generelle på fredningen på 100 meter mens fylkesmann setter lokale grenser og regler for fiske. Det er gitt signaler om at det vil komme nye minstemål for sjøørret fra Direktoratets side. Det har tidligere vært luftet forslag med størstemål på sjøørret, men det er ingen klare indikasjoner på at fisken er i ferd med å bli mindre av størrelse grunnet skjev beskatning, det er dessuten vanskelig å vite hvilken bestand man beskatter, slik det kan være i et vann eller en elv.

Karlsen fikk gehør for at det ikke var noen spesiell grunn for å endre på reglene, foruten dette med fredningssoner. I denne forbindelse arbeider Fylkesmannen for tiden med nye retningslinjer som vil bli offentliggjort på nyåret. Her har det vært en høringsperiode med en rekke gode tilbakemeldinger fra lokale fiskere.

6. Orienteringssaker
Pukkellaks (Ochorynchus gorbuscha), v/Leif R. Karlsen
Pukkellaksen har i år blitt fanget i store mengder i norske lakseelver og har også forekommet i store mengder i Sverige, Danmark, Tyskland, Skottland og Wales. Den er en stillehavslaks opprinnelig hentet fra Ola vassdraget i Sakhalin-området på 50-tallet og flyttet til Kola for å livberge folk, trolig fordi den forekommer i store mengder. Det har blitt satt ut fisk helt inntil år 2001. Pukkellaks ser til forveksling lik ut som atlantisk laks når den er i sjøen og er en god matfisk. Den kan imidlertid kjennes ved å ha prikker på halefinnen.

Fisken kommer  fra elver i Øst Finnmark og på Kola. Forekomsten tyder på at arten ikke har samme sterke trang til å vandre tilbake til vassdraget den kommer fra. Det dreier seg tyder også på at det er en usedvanlig sterk årgang av pukkellaks, og siden den har en to-årig syklus vil den muligens vise seg igjen om to år. Pukkellaksen kommer tidligere på sesongen og holder seg lenger ned i vassdraget og det er rapportert om gyting i enkelt elver på vestlandet. Det skal ikke være noen fare for hybridisering, og det er tvilsomt om den klarer å reprodusere med suksess. Etter alt å dømme vil den ikke representere noe trussel, siden den har vært å finne i Finnmark uten å ha gjort skade på lokale fiskenestander. Forøvrig ble det fanget mer enn 1200 pukkellaks i Komagelva i løpet av noen timer i sommer.
Last ned ppt.

Informasjonsflyt fra Fagrådet, hjemmesiden (www.fagrad.com), og facebook-siden., v/Tommy C. Olsen 
Fagrådet har erfart at mange er interessert i temaer som omhandler fiske og fiskeforvaltning, særlig sportsfiskere og folk i forvaltningen. Fagrådet oppdaterer jevnlig hjemmesiden med nyheter av relevant art, denne informasjonen kommer fra andre medier, forskning, myndigheter osv. Siden folk flest ikke har for vane jevnlig å besøke fagrådets hjemmesider har vi etablert en facebook-side, der aktuelle saker deles løpende. Vi opplever at stadig flere følger fagrådets Facebooksider og at relevante nyheter deles videre. Siden dette er en enkel og rimelig måte å nå mange på er planene å videreføre dette.

Sarpsborg den 31. desember 2017

Leif R. Karlsen                             Tommy C. Olsen

leder                                                sekretær