Referat fra møte i fagrådet desember 2020

Møtet ble gjennomført via Teams

Tilkoblet:
– Jonas Dahl Torp, leder/Fylkesmannen i Oslo og Viken
– Haakon Haaverstad, Statens Naturoppsyn
– Terje Wivestad, Fylkesmannen i Oslo og Viken
– Erik Garnås, Fylkesmannen i Oslo og Viken
– Ingar Aasestad, Numedalslågen Forvaltningslag
– Tom Sollie, Norges Fritids- og Småfiskerforbund
– Arne Christian Geving, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
– Morten Merkesdal, Bærum Kommune
– Tommy Olsen, sekretær/for Fylkesmannen i Oslo og Viken

Leder ønsket velkommen til det som blir Fagrådets 24.de møte. Møtet ble opprinnelig berammet til Thon Hotel Sandvika, men på grunn av en akutt endring i Bærum kommunes bestemmelser for reiselivsnæringen i forbindelse med Covid-19 pandemien, ble møtet kansellert på kort varsel. I denne forbindelse var det planlagt en omvisning i Sandvikselva ved Morten Merkesdal, noe som dermed ble uaktuelt. Merkesdal tok seg imidlertid tid til en kort orientering på elvebredden, der Garnås, Dahl-Torp og Olsen ble forklart hva som har vært og fortsatt er utfordringene i et vassdrag som over flere år har vært sterkt påvirket av urbanisering samt hyppig bygge- og anleggsaktivitet.

1. Leder ønsket velkommen og orienterte kort om agendaen.
Referat fra forrige møte er tilgjengelig på fagrådets hjemmeside.

2. Status for laksesesongen 2019 ved Ingar Aasestad
Aasestad viste til at en oppsummering av årets fangster er publisert på Norske Lakseelvers hjemmeside. Han kunne meddele at for landet sett under ett var årets sesong den beste siden 2015, men at den imidlertid har vært dårlig i enkelte vassdrag, som i Enningdalselva, der det i fjoråret var utbrudd av en hittil uforklarlig sykdom på laksen, kalt red skin disease. Av 64 fisk som ble fanget i år viste 24 individer symptomer på sykdommen. Dette er den dårligste fangsten siden 1986, og med den alvorlige tørken i 2018 er situasjonen utfordrende for Enningdalselvas del.

Når det gjelder Glomma, som egentlig består av to ulike bestander, har fangstene sett under ett vært gode, og sesongen har vært preget av høy vannføring. I Ågårdselva har fangstene vært gode, og i Sarpsfossen har det også vært gode fangster, men det som bekymrer er at det er en høy andel hunnfisk blant smålaksen i begge vassdrag, noe som er vanskelig å tolke, det har forøvrig også vært lite smålaks også i år. Det er fortsatt dårlige gyte- og oppvekstforhold i Sarpsfossen, og her er bestanden prisgitt utsetting av smolt og yngel. NGOFAs egen rapport.

For Drammensvassdragets del var det en god start på sesongen, men fra midt på sommeren var det varmt og lav vannføring, noe som gjorde fiskeforholdene utfordrende. Her var også det ene kraftstasjonsløpet ute av drift, noe som også gikk ut over strømforholdene i elva og dermed også fiskemulighetene. Det hører også med til bildet at Hellefossen er stengt i vente på behandling for Gyro, noe som bidrar til å redusere reproduksjonen oppstrøms denne.

I Skiensvassdraget var det også lav vannføring i store deler av sesongen, noe som har redusert effektiviteten av fisketrappene. Det knytter seg spenning til om den nye fisketrappen gjennom Klosterfossen vil øke produksjonen på sikt, som tidligere rapportert har denne trappa vist god funksjonalitet.

I Numedalslågen har det vært mye vann og mye fisk, men dårligere fangster enn normalt, noe som kan skyldes lavere fisketrykk fra færre fiskere, der særlig danske sportsfiskere av naturlige årsaker har glimtet med sitt fravær. I august falt vannføringen betraktelig, noe som gikk ut over fangstene, som på årsbasis ligger 18 % over gjennomsnittet de siste ti år. Lågen endte opp på fjerde plass på landsbasis, i tillegg til trolig Tana komme i toppen. Aasestad understreket imidlertid at fangstene skyldes vannføringen i elva første og fremst, men også at næringstilgangen i sjøen er viktig for ensjøvinterlaksen. I Numedalslågen har andelen ensjøvinterlaksen de siste årene vært god. Året 2009 var forøvrig et bunnår, da det var dårlig sjøoverlevelse. Når det gjelder sjøørret har 2018 og 2020 vært svært dårlige. I 2019 var det gode fiskeforhold, men lave fangster av sjøørret, det ble tatt under halvparten av det som er normalt. Dersom man ser på nottrekkene til Flødevigen er det også en nedgang i mengden sjøørret. Når det gjelder forvaltningen av laksen ligger det føringer på at ca en tredjedel av fangstene skal gjøres ved hjelp av tradisjonelle metoder, som flåte og grip. Dette er en lovfestet praksis.

3. Fiskeoppsynet – status i vår region, ved Haakon Haaverstad (SNO)
SNO ligger under Miljødirektoratet, og det er kystseksjonen med sine lokalkontorer omkring Viken som har oppsyn med kystområdet og anadrom laksefisk. Man har etter hvert bra med ressurser i forhold til resten av landet og det er korte avstander å rå over.

I 2020 er det gjennomført to inndragninger av garnfiskeutstyr som ikke har gått gjennom politiets system. Det har i tillegg vært til sammen 8 anmeldelser, der tre har dreid seg om kilenøter som ikke har vært lukket i helgen. Den ene kilenota sto med en åpning på 2,4 meter, mens den andre hadde en åpning på 1,0 meter. En åpen kilenot dreide seg imidlertid om forskning, og her etterlyser man tydelig beskjed fra Nina, som står for arbeidet. De andre fem anmeldelsene dreide seg om fiske etter edelkreps.

En viktig oppgave er å følge med laksenøter, der man sjekker merking og at stengning foregår etter gjeldende regler. Det er loggført til sammen 94 kontroller der noen er etter tips utenfra, mange av disse er kontroller av laksenøter, noe som forhåpentligvis skal føres videre.

Haaverstad kunne gjerne tenke seg enda tettere samarbeide med sportsfiskere, selv om den allerede er betydelig. Her ønsker man seg tips fra sportsfiskere om ulovlige garn, hvor man har mistanke om at det fortsatt er mørketall. Her har Miljødirektoratet en egen tips-side man helst ser at benyttes. Denne siden gjelder ikke bare fisk, men hele porteføljen, og er for SNO å foretrekke siden man får direkte beskjed gjennom systemet. Siden ulovlige garn har også vist seg å ikke være helt stabil. Her er siden: Tips og varsler om ulovlige miljøforhold. 

SNO blir gjerne forbundet med Havressursloven, men dette er i utgangspuktet ikke SNOs oppgave, men Fiskerinspektørenes. Her samarbeider man med Kystvakten om utveksling og tips, man har et godt samarbeide med KV Nornen, noe man håper skal videreføres.

Haaverstad kunne meddele at de anmeldte laksenøtene var det to i Drammensfjorden og en på Hvaler, og at alle tre er anmeldt. Dette har resultert til to henleggelser og et forelegg. Disse er imidlertid påklaget, og det kan virke som om dette ikke prioriteres høyt, og at politiet i stor grad setter sin lit til mistenktes forklaringer.

Morten Merkesdal spurte Haaverstad om det finnes virkemidler for å få til en større innsats, med bakgrunn i at det er observert en del garnmerker på sjøørret som blir registrert i Sandvikselva. Haaverstad svarte at man får varsler om garn, men at det er krevende å få tatt den som har satt garnet, man kan risikere å måtte ligge på vent og spane, noe som er kostbart. Når det gjelder beredskap så har man ikke det fullt ut, men man prøver allikevel å respondere på det som kommer inn, uansett når, og gode garntips har høy prioritet. Haaverstad har registrert at forvalterer av Sandvikelsva har vært i kontakt med Havnepolitiet i Oslofjorden, og her har man en god dialog.

Haaverstad opplyste at det nylig er kjøpt inn en ny politibåt i Fredrikstad, og SNO samarbeider med Politiet, som har en beredskap man kan utnytte. SNO har ikke noen egen beredskap utover vanlig arbeidstid. Haaverstad anbefalte at man bruker nevnte side. Hver gang det kommer inn meldinger til denne varslingstjenesten kommer det automatisk inn i statistikken, og det er Haaverstad som har det direkte faglige ansvaret for å følge opp.

4. Enningdalselva og sykdomsutbruddet, ved leder

Status for Ennindalselva er ifølge de siste tallene at 32 fisk er samlet inn med symptomer på Red skin disease. Mesteparten av fisken er samlet inn tidlig på sesongen, og det kan virke som om fenomenet har forekommet tidlig i år. Det er flere som er påpasselige enn tidligere, og Arbeidernes Jeger og Fiskerforening (AJFF) i Halden gjør en formidabel jobb med å observere, der man har vært ute i elva for å observere før fiskesesongen. Dahl Torp kunne fortelle at fenomenet har avtatt gradvis utover sesongen når mindre laks melder sin ankomst, det er altså typisk den store fisken som viser de typiske hudforandringene med sårdannelse og død. Man har som i fjor i år også tatt opp død fisk. Havforskningsinstituttet har gjort analyser på eventuell mangel av aminosyren thiamin, men dette ser ikke ut til å være forklaringen.

Veterinærinstituttet arbeider med å finne ut av hva som kan være forklaringen, men man har ennå ikke klart å fastlegge noen bestemt, man arbeider med å eliminere årsakene. I høst har man begynt å arbeide særlig med å dyrke virus og se om dette kan være en del av bildet. Takket være en stor innsats fra AJFF i Halden sitter man nå med mye materiale som man kan bruke videre. Det er også foretatt skjellanalyser. Det er forøvrig ventet en rapport på nyåret.

For å finne ut om det kan være miljøfaktorer med i spillet har Niva gjort undersøkelser og tatt prøver av Iddefjorden. Man her heller ikke her klart å finne noen bestemt årsak til fenomenet.
Det er samlet inn yngel av både laks og sjøørret for muligens å kunne finne unormale trekk i fiskens vev og organer. Hverken denne fisken, eller ål, som også ble fanget viste tegn til noe unormalt. Man her også sammenlignet størrelsesfordelingen av lakseunger i forhold til tidligere undersøkelser (1997). Dette viser ikke noe spesielt avvik, men man fant nå mer 0-årig yngel enn det man tidligere har sett på de samme prøvestasjonene. Alt tyder på at på tross av sykdommen har reproduksjonen gått sin gang. Det er planlagt å følge opp dette arbeidet i våren 2021 og det vil bli gjort nye undersøkelser etter at årets smolt har forlatt vassdraget.

Veterinærinstituttet har oppgradert en meldingstjeneste som foregår digitalt, her man kan legge ved bilder, og som gir umiddelbare meldinger til fagfolkene. Her har det vært en oppsving av meldinger og en tettere kommunikasjon enn før. Fagfolkene kan i løpet av kort tid se på bilder og eventuelt treffe tiltak om innsamling av prøver basert på dette. Målet er å få denne funskjonen inn i en app.

5. Urbane utfordringer i vassdrag med laks og sjøørret, ved Terje Wivestad

Etter 2001 har arbeidsområdet for fylkesmannens miljøvernavdeling vært Oslo og Akershus, og videre er dette i dag sammen med Buskerud og Østfold blitt til dagens ansvarsområde, som er Oslo og Viken. Med kontorplass i Oslo har det vært naturlig for Wivestad å følge spesielt opp vassdrag i Indre Oslofjord, men det er også mange urbane vassdrag i storfylket.

Det meste av industrien i Oslo og Viken har sitt utgangspunkt i sagbruksdrift og videre industri ble også lagt til vassdrag i byene. Fra 1840 årene førte denne industrialiseringen ofte til forurensing av mange slag og betydelig tap av naturmangfold. Langs Akerselvas del ble det bygget blant annet spinnere, bryggerier, såpefabrikk og spikerfabrikk, der en skjødesløs bruk av elva førte til at elva ble sterkt påvirket, og i 1970 hadde hun i praksis avgått ved døden. I dag ser det imidlertid langt bedre ut, og mange års innsats har skapt nytt liv i vassdraget, med gode bestander av både laks og sjøørret. Det er ikke mange steder der man kan nyte en kaffe latte for bare fem minutter senere å kunne prøve lykken med fiskestanga etter laks.
Mellom Lysaker og Ljanselva er det flere vassdrag som er herjet og lagt i rør, det er lite igjen, men det arbeides aktivt med å bringe de tilbake til liv.

Sjøørreten er også i stor grad rammet av urbanisering, og her ser man et felles trekk over hele storfylket, at fisken hindres fra å vandre, det er lite vegetasjon som ellers vil skape skjul og drysse næring. Store inngrep i kantsonene og ofte en utarming av tidevansssonene ved munning og nærområdet gir lite skjul og lite føde. Det arbeides nå med å se i stort på disse ca 100 vassdragene og særlig da på tilrettelegging for gyting, blant annet ved å gjøre registreringer av kvaliteten på gyteplasser.
De samme utfordringene gjelder også for Akerselva, men her ser man i tillegg en del andre inngrep, som utslipp av klor og fyringsolje, diffuse utslipp fra små virksomheter, fra anleggsvirksomhet og ved graving av vannledninger og kabelkryssing, som ofte fører til blakking av vann og fare for sedimentering av gyteområder. I bildet er det mange utfordringer, og en kontinuerlig kamp for å beskytte fisken. Imidlertid har arbeidet gitt resultater og det er i dag mange som viser hensyn. Her har regulanten og de som tapper drikkevann vist stadig årvåkenhet. Det man imidlertid kan undres over er hvor mye søppel som havner i elva. Oslo kommunes parkvesen er imidlertid påpasselige med å plukke jevnlig.

Fra verktøykassen for tiltak har man i dag foretatt supplering av gytegrus, telling av gytegroper og elfiske etter yngel for å kunne følge opp bestandene mer tett. Det er også foretatt red-oks målinger for å sjekke ut kvaliteten på gyteplassene. Det er et også gjennomført fangst og flytting av fisk ovenfor hindre i Akerselva. På strekningen fra Vøyenfallet til Øvre Foss har det vært mye dårlige bunnforhold, noe man har bøtet på med å rense opp elva ca. 1-2 kilometer, legge ut gytegrus og stamsteiner. Det er videre planer om å kunne utvide laksens gyteområde ved å bygge en fisketrapp forbi Øvre Foss, noe som vil øke produksjonen av fisk med mellom 20 og 40 %.  Dette vil kunne bidra ytterligere til å gjøre Akerselva til en enda mer attraktiv fiskeelv og gjøre den til en enda større pryd for øyet, samt vise at urbane vassdrag har sin verdi og berettigelse. I fjor ble det solgt ca. 500 fiskekort i Akerselva og det ble tatt mange fine fangster. Det settes årlig ut 200 000 lakseyngel i Akerselva. I forbindelse med bygging av fisketrapp ved Øvre Foss vil man vurdere å stenge trappa etter at fisken har gått opp slik at ikke fisken klumper seg på de beste gyteplassene.

Også i Lysakerelva og Sandvikselva har man utfordringer med å gi fisken et godt livsrom. I begge elvene settes det årlig ut store mengder yngel. Lysakerelva er en populær fiskeelv der fiskekortene selges ut i rekordfart og her er det nylig bygget en fisketrapp som fungerer godt.

Når det gjelder Sandvikselva er det også planer om å øke gyteområdene med fisketrapp ved Vøyenfallet, dette vil gi fisken tilgang til store nye gyteområder og gi større reproduksjonspotensiale.

Et viktig tiltak generelt er å bygge terskler gjennom rør-kulverter, i Hoffselva har dette vært et vellykket tiltak. Det er videre planer om å teste ut fleksible terskler, som slipper gjennom større biter av flytende materiale og dermed trenger mindre vedlikehold.

Tom Sollie spurte om noe tyder på at fisk reagerer på at høyspentkabler krysser elver under bunnen. Her kunne Morten Merkesdal fortelle at dette ikke ser ut til å gi noe utslag på fiskens adferd, men at selve gravingen ofte fører til igjenslamming og forstyrrelser, både i elv og i fjord, og at man krever derfor normalt at slikt arbeid legges til perioder utenom tiden når fisken vandrer. Merkesdal fortalte at man stadig oftere benytter seg av styrt boring og trekking av kabler og rør på denne måten.

Forøvrig kunne Ingar Aasestad fortelle at mye tyder på at lakseyngel er visuelt territorielle og står tettere dersom vannet er uklart, og at dersom det er nok tilgang på føde trenger uklart vann ikke være en entydig ulempe, ja kanskje til og med en fordel.

6. Eventuelt

Selv om Fagrådet ikke er pålagt å beskjeftige seg med ålens situasjon og utbredelse i ferskvann, er den en art som benytter seg av det samme habitat og ofte møter de samme utfordringene som laks og ørret gjør. Det er derfor naturlig å vie ålen en viss oppmerksomhet, ikke minst siden den er en truet art. Leder kunne fortelle at etter en lengre periode med dårlig tilstand ser det ut til at ålen i enkelte vassdrag ser ut til å ha hentet seg inn noe, og leder spurte om noen av deltakerne hadde observasjoner som kunne styrke denne trenden.

Merkesdal: Tidligere kunne vi observere betydelig forekomst av ål i fjorden og i Sandvikselva, men det er mange år siden vi har observert ål. Det var en gang mye men er blitt svært lite.
Sollie: I Tønsberg var det tidligere mye ål i Valle båthavn, mens det nå er svært lite å se, det er imidlertid mye skarv å se i munningen og kanskje er det vanskelig for ålefaringene å kunne passere.
Wivestad: På videoregistrering i Akerselva har ikke ål vært noe tema, men det kan være verdt å merke seg at det ble registrert 31 havniøye i juli i år.

På forrige møte ble det reist spørsmål om det for tiden er en kritisk svak tilstand for sjøørret. Hjalmar Eide kunne rapportere at det i Sandvikselva tidligere gikk opp 3500 sjøørret, mens det i 2018 kom mindre enn 500, og i 2019 var det dessuten en dramatisk nedgang i forhold til i fjor. Også fra folk som pleier å telle fisk er det meldinger om nedgang. Dette ser ut til å være en sterk nedgang.
Merkesdal bekreftet dette ved å fortelle at man ikke har fått tak i nok stamfisk av ørret i 2019.
Wivestad: Det er i regi av Fylkesmannen Oslo og Viken startet på et genetikkprosjekt, der man har samlet inn vevsprøver fra de største vassdragene. Målet er å få etablert et genetiske kartverk, og utfra dette vurdere om man skal tillate flytting av fisk eller ikke, da særlig i forbindelse med reetablering. Wivestad kunne fortelle at de som har vært ute og fanget genetisk materiale har meddelt at det er bra med gytefisk av sjøørret i de mindre vassdragene, det har imidlertid vært mye regn og vann som har gjort det vanskelig å få en full oversikt.
Aasestad: De siste årene har vi sett en halvering av fangstene. Med en reduksjon på 3-400 fisk årlig. Jeg kjenner til at en skoleklasse var ute på sin vanlige ekskursjon i Aulivassdraget, men hvor man i motsetning til normalen ikke kunne se noe fisk.
Garnås: Lierelva er kjent for å være en god elv for sjøørret, og i år har man rapportert ovn en fangst på ca 1000 fisk mens man normalt har ligget på minst det dobbelte. I Drammenselva har fangsten i år ligget på ca 10 % av fangstene av laks.
Merkesdal: I år er det fanget 45 ørreter i Sandvikselva, det må kunne karakteriseres som svært lavt.
Leder kunne fortelle at det i Østfold i de mindre vassdragene er gjort tellinger av yngel, i regi av tidligere fiskeforvalter Leif Roger Karlsen. Her har man funnet svært mye yngel, som kanskje kan gi håp om en bedring.
Geving: Vi har ikke undersøkelser å vise til, men fra lokale fiskeforeninger og ivrige fiskere går tilbakemeldingene ut på at de som fisker i sjøen observerer at det er færre fisk og at størrelsen på fisken sett under ett er noe ned.
Olsen: NGOFA har valgt å frede sjøørret i både Sarpsfossen og i Aagaardselva, grunnet lav forekomst.

Det ble stilt spørsmål om status for prosessen og hvordan arbeidet med de nye forskriftene ligger an. Det ble opplyst at Miljødirektoratet har sendt et forslag over til Klima- og Miljøverndepartementet, og at dersom alt går etter plan vil de nye forskriftene være klare fra 2021. Det forventes ingen store endringer, men det er en mulighet for at sjøørreten blir fredet, tidligere enn laksen.

Det ble opplyst at det er kommet et forslag om endrede gebyrer for brudd på innlandsfiskeloven. Her kan det bli aktuelt at SNO kan bli gitt myndighet til å utstede gebyrer. Det er også mulig at det blir et betydelig gebyr på mindre overtredelser og at grovere overtredelser vil bli straffet hardere. Dette vil i tilfelle kunne avlaste politiet.

Tom Sollie uttrykte bekymring for aktiviteten som drives med lysfiske i fjorden, og at man står i fare for å overbeskatte brislingbestanden. Dette er noe man ble enige om kunne å komme tilbake til ved neste samling.

Drammen/Sarpsborg, 8. januar 2020,

Jonas Dahl-Torp               Tommy C. Olsen
leder                                      sekretær