Sjøørret

I Norge finner vi ørret i store og små vassdrag fra fjord til fjell. For mange vil det være kjent at sjøørret og innlandsørret er en og samme art. Mindre kjent er det nok at ørret som vandrer ut i sjøen og ørret som lever i vassdrag godt kan være avkom etter samme foreldrefisk. Med økende bestander av sjøørret på Østlandet og gradvis svekkelse av bestanden av mange saltvannsarter som torsk, sei og lyr har den mange steder blitt kystens viktigste sportsfisk. Sjøørret: fakta og muligheter
Last ned sjøørret-1.ppt

Sjøørretens livsløp
Når sjøørreten skal gyte om høsten søker den til rennende vann. I motsetning til laksen utnytter den små bekker og trives i strømsvake partier i elva. I større elver begynner sjøørret å vandre opp tidlig på sommeren. I små vassdrag, som det er mange av langs Skagerrakkysten og i Oslofjorden, kommer sjøørreten opp i vassdraget rett før den skal gyte. På slike lokaliteter vandrer den raskt tilbake til sjøen når gytetiden er over. Hannene kommer opp i forveien og finner fram til gode gyteplasser, helst med grov grus (diameter 1-5 cm). Hunnene kommer opp til gyteplassene litt senere, og legger rogna i grusen mens hannene slipper ut en sky av melke. Etter gytinga blir rogna liggende nedgravd til den klekkes om våren. Den første tiden står yngelen i elvas gruntvannsområder hvor det er lett å finne mat. Her oppholder den seg til den begynner utvandringen mot sjøen. Før sjøvandringen begynner, forandrer sjøørreten både utseende og atferd. De blir blanke som sild med mørk rygg og lys buk. Vi sier at de smoltifiserer. Fra å være aggressive og territorielle blir smolten sosiale stimfisk som sammen vandrer med strømmen mot utløpet av elva eller bekken. I Sørøst-Norge er smolten vanligvis rundt 15 cm lang og ca. to år gammel når den begynner utvandringen om våren. Sjøørreten blir kjønnsmoden etter andre eller tredje sommeren i sjøen. Mer enn halvparten av de kjønnsmodne fiskene dør etter første gyting, mens en del fisk vil gyte to eller flere ganger. Enkelte umodne fisk velger å gå opp i ferskvann for å overvintre her. Kanskje kan dette forklares med at ørreten føler seg tryggere i dette miljøet?

Hvorfor vandrer sjøørreten?
I vassdragene er forholdene trygge og gode for rogn og yngel. I sjøen er næringstilgangen langt bedre enn i vassdragene, men vandringen gir ørreten mulighet til å nytte det beste fra de to ulike livsmiljøene.

Den vandrer ikke langt.
Smolten svømmer i stim fra elva eller bekken ut i fjorden hvor den finner føden. Sjøørreten beiter med andre ord i nabolaget til vassdraget der den ble klekket. Ungfisken holder seg nær elvemunningen og i gruntvannsområder, mens den store sjøørreten søker mot den ytre skjærgården på jakt etter mat.

Matvaner i sjøen
Sjøørretens matvaner varierer med årstid, oppholdsplass og størrelse på fisken. Den har allsidig kost. Ulike fiskearter er den vanligste føden, men særlig om høsten spiser sjøørreten mye insekter, for eksempel små mygg, fluer, veps og bier. Hva sjøørreten spiser om vinteren er imidlertid mer usikkert. Typisk for sjøørreten er at den foretrekker én type næringsdyr av gangen, som regel det som finnes i størst mengde til enhver tid. I løpet av den første sommeren ute i sjøen øker den vekten til det tre-firedobbelte.

Havets enger – viktige for sjøørreten
Ålegrasengene er på retur i hele Europa, og mange land overvåker habitatene nøye. Overgjødsling av kystvannet regnes som en viktig årsak til hvorfor ålegrasengene forsvinner. Mudring i forbindelse med etablering av brygger, eller legging av sjøvannsledninger fører også til at mange ålegrasenger blir ødelagt. Fordi fisken finner godt med mat her, og den finner også skjul og beskyttelse. Ålegrasplanten danner en tredimensjonal vertikal struktur opp fra bunnen, og midt mellom alle ålegrasplantene etableres uendelig mange små leveplasser og beskyttede vannvolum for planter og dyr. Ålegrasplanten er altså rike ”produsenter” av byttedyr for fisk og skalldyr, og har stor betydning for plante- og dyrelivet i hele skjærgården. Undersøkelser viser at ålegrasengene er svært artsrike. Ja, de er så artsrike at de godt kan kalles for ”regnskoger under vann”. Her lever en rekke dyregrupper, som tanglus, tanglopper, børstemark, krepsdyr, snegl, muslinger, mosdyr, svamper og ulike fiskearter.
Et farefullt liv
Dødeligheten i sjøen er høy- kanskje dør så mye som halvparten av sjøørretene en “naturlig” død i løpet av det første året ute i sjøen. Det er mange forhold som påvirker livslengden. Blant annet fører varmere vann til hurtigere vekst, men samtidig kortere levetid. Derfor blir fisken eldre i Nord-Norge enn på Skagerakkysten. Mange sportsfiskere har fått øynene opp for “havets dronning” som sjøørreten ofte blir kalt, og det er ikke få sjøørret som blir halt på land. Sjøens egne rovdyr påvirker også levetiden og særlig i den første tiden i sjøen lever sjøørretene svært utsatt. Etter hvert som den vokser er den mindre utsatt for fiender.Sjøørretens gyte- og oppvekstvillkår i kystvassdragene og i de små bekkene har stadig blitt forverret. Dette skyldes først og fremst forsuring, jordbruksforurensing og inngrep som stenger eller endrer vannløpet. I halvparten av sjøørretvassdragene er bestanden regnet som truet eller sårbar. I enkelte fylker er tilstanden enda verre. I Østfold er sjøørretbestanden utryddet i mer en 40% av vassdragene og like mange regnes som truet. Økt press på arealene til landbruks- og utbyggingsformål har ført til at mange av regionens sjøørretvassdrag er lagt i rør eller rettet ut (kanalisert). Bekkelukking, kanalisering og fjerning av kantvegetasjon gjør at gyte- og oppvekstområder, kulper og skjulesteder forsvinner. Rør og kulverter hindrer fisken i å nå overforliggende gyteområder, og endringer i vannføring kan gi tilslamming og nedsatt vannkvalitet.

Ytterligere informasjon

Brosjyre om gytebekker.pdf

Plakat om Ålegrasenger

Kart over sjøørretbekker i Norge

Fisk, fiske og myndighetsutøvelse https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/fiske

Om enkeltvassdrag https://lakseregisteret.no

 

Legg igjen en kommentar