Myndigheter

Utgangspunktet for myndighetenes arbeid med laks og sjøørret er

Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. » ofte kalt «Lakseloven» ble vedtatt 15. mai 1992, og trådte i kraft 1. januar 1993. Den har følgende formålsparagraf § 1: «Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrom laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares». «Innenfor disse rammene skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for fiskerettshavere og fritidsfiskere».

Av formålsparagrafen ser vi at kunnskap om fiskebestandene og deres leveområder er selve grunnlaget for forvaltningen. Den offentlige forvaltning etter lov om laksefisk og innlandsfisk er lagt til følgende instanser:

Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet har den overordnede forvaltningsmyndighet for «Lakseloven». De har instruksjonsmyndighet overfor Fylkesmannens miljøvernavdeling – og påvirker gjennom budsjettstyring og faglige anbefalinger hvilke arbeidsoppgaver Fylkesmannen skal prioritere. Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet utarbeider også forslag til nye lover og forskrifter.

Statsforvalteren har fått delegert myndighet i en rekke saker av regional betydning (se ramme). Statsforvalteren utarbeider kultiveringsplaner for fisk, samt kalkingsplaner og har viktige informasjons og veiledningsoppgaver. Statsforvalteren fordeler tilskudd til fisketiltak, kalkingsformål, friluftstiltak etter rammer fastsatt av DN. Også tilskudd til landbruksformål kan være aktuelle i forbindelse med fisketiltak, spesielt fra Bygdeutviklingsfondet (BU-midler). Likedan kan tilskudd til kulturlandskap være relevante.

Statsforvalteren har myndighet til å:

  • Fastsette fredningssoner i vassdrag og sjø
  • Godkjenne tekniske kultiveringstiltak og inngrep i vassdrag
  • Konsesjonsmyndighet for etablering/drift av kultiveringsanlegg for fisk
  • Konsesjonsmyndighet for etablering/drift av kultiveringsanlegg for fisk
  • Innhente fangstoppgaver for laks og sjøørret fra fiskerettshavere i vassdrag
  • Holde oversikt over de som fisker med faststående redskap etter anadrom laksefisk i sjøen
  • Myndighet til å utvide nedsenkningspåbud i sjøen til å gjelde garn i alle maskevidder
  • Gi tillatelse til fremleie av fiskerett i vassdrag
  • Gi tillatelse til utsetting av fisk i vassdrag

Kommunens oppgaver:
Kommunene fikk ansvaret for den lokale fiskeforvaltningen etter at «Lakseloven» trådte i kraft 1. januar 1993, og overtok da formelt en del av de oppgaver som Fylkesmannen hadde hatt tidligere. Det er viktig at kommunene utarbeider kommunale fisketiltaksplaner. Fisketiltaksplanene skal inneholde en oversikt over hvor lakse- og innlandsfiskeressursene i kommunen, og hvordan disse kan forvaltes etter lovens formål. Fylkesmannen kan gi økonomisk støtte til dette arbeidet. Kommunens viktigste oppgave er å ta hensyn til fiskeressursene og fiskens leveområder når større eller mindre tiltak skal planlegges. Vi opplever dessverre ofte at naturen påføres uopprettelige skader for eksempel ved bygningsarbeider, veiarbeider eller andre tiltak. Det som tilsynelatende kan se ut som en ubetydelig bekk kan ha vært gyteplassen til sjøørret gjennom generasjoner.

Oppgaver der kommunene har myndighet:

  • Iverksette strakstiltak ved akutt forurensning eller andre akutte miljøforstyrrelser
  • Om nødvendig gi pålegg om felles forvaltning av fiskeressursene, utarbeide driftsplaner på eget initiativ og videre vurdere bruk av bruksordning etter jordskiftelovens §2
  • Om nødvendig gi pålegg om salg av fiskekort
  • Pålegge fiskerettshavere å utføre fiskekulturtiltak
  • Fastsette grense mellom vassdrag og sjø
  • Kreve gjenoppretting av friløp ved gjenfylling av vassdrag
  • Utføre merking av sonegrenser
  • Gi dispensasjon fra kravet om å betale fiskeravgift

Legg igjen en kommentar