- Ørreten vender tilbake til bekkene
Det ble en spennende vår for oss i bekkutvalget i Halden. Hvordan hadde resultatet av gytingen 2009/2010 blitt påvirket av den harde og kalde vinteren? Det ble en tilsynelatende sen klekking på vårparten. De første tegn til yngel ble ikke registrert før i slutten av Mai. Dette er nesten 14 dager senere enn året før. Desto hyggeligere var det å se mengde av yngel som «poppet» frem fra gropene i grusen. Selv om dødeligheten er stor for de små, syns vi visuelt sett at habitetsforbedringene som ble gjort før høsten 2009 hadde god effekt, og det virket som bekkene ble fylt opp av fler yngel enn før. Det blir spennende å følge utviklingen når løpene «setter» seg med tanke på begroing, insekter etc. Det mest gledelige var nok uansett den store mengden med sjøørretyngel som ble registrert i risumbekken. Her har vannkvalitet vært så som så, men nå ser det virkelig ut til å hjelpe og tiltak som ble gjort høsten 2009 har virkelig satt fart på produksjonen i dette løpet.
Det ble en spennende vår for oss i bekkutvalget i Halden. Hvordan hadde resultatet av gytingen 2009/2010 blitt påvirket av den harde og kalde vinteren? Det ble en tilsynelatende sen klekking på vårparten. De første tegn til yngel ble ikke registrert før i slutten av Mai. Dette er nesten 14 dager senere enn året før. Desto hyggligere var det å se mengde av yngel som «poppet» frem fra gropene i grusen. Selv om dødligheten er stor for de små, syns vi visuelt sett at habitetsforbedringene som ble gjort før høsten 2009 hadde god effekt, og det virket som bekkene ble fylt opp av fler yngel enn før. Det blir spennende å følge utviklingen når løpene «setter» seg med tanke på begroing, insekter etc. Det mest gledelige var nok uansett den store mengden med sjøørretyngel som ble registrert i risumbekken. Her har vannkvalitet vært så som så, men nå ser det virkelig ut til å hjelpe og tiltak som ble gjort høsten 2009 har virkelig satt fart på produksjonen i dette løpet.
Etter godkjenning fra fiskeriforvalter og grunneiere for planlagte prosjekt sommer og høst 2010, ble vinteren brukt til tilrettelegging for kommende dugnader. For andre året på rad, fikk vi hentet 2 hengerlass med gytegrus fra langebrekke, noe som tilsvarer 25-30 t med grus. Dette ble fordelt på bergsiden ved syverstadløpet og iddesiden ved voll. Her fraktet grunneiere og andre involverte grusen til riktig plass langs bekkene, nå var det bare å vente til forholdene var de rette for nye habitetsforbedringer i bekkeløpene.
I begynnelsen av Juli ble jobben i voll bekken på iddesiden påbegynt. Etter flere dugnader hadde sjøørreten til slutt fått over 30m fordelt på flere steder i bekken med nye gyteplasser. Periodevis med mye nedbør ga store utfordringer. Når løpet gikk hardt, så fikk vi en del utgraving av bekkekanten, noe som til dels ødela noen av gyteplassene. Med hjelp fra grunneier, fikk vi etterhvert bukt med problemet, og i dag så sier vi oss ganske så fornøyd med jobben som ble gjort. Responsen fra sjøørreten har vært veldig bra. På tross av forholdsvis lite oppgang til nå, er allerede alle de nye gyteområdene tatt i bruk. Denne bekken går aldri tørr, og med tanke på de dårlige forholdene sjøørreten hadde før habitetsforbedringene, bør dette bidra positivt for fremtiden.
I 2009 ble det sett kun ett fåtall med fisker på oversiden mur og parkanlegg ved vevlen hovedgård. Denne bekken er omgitt av flott natur og mye gammel historie viler her. Bekkeutvalget gikk mye befaring langs løpet og i løpet av sensommer/tidlig høst ble det ryddet og gjort forbederinger av eksisterende oppgangshindre. I Solbergløpet som renner inn i vevlenbekken noen hundre meter på oversiden mur ble det også gjort mange forbedringer med tanke på hindringer. Disse løpene fremstår i dag som noe helt annet, og mange store sjøørreter har blitt observert langt opp i bekkene. Her har det vært forholdsvis god oppgang til nå, og det er utrolig artig at alle timene man legger ned gir slike resultater. Med tanke på hvor liten del av disse bekkene som har hatt aktivitet de siste årene, så har vi store forventninger til yngelproduksjon i fremtiden. Ingen av disse løpene går tørre, og begge har gode oppvekst og gyteområder naturlig fra naturens side. Her er det også god vannkvalitet og bekkene er lite påvirket av jordbruk etc.
Vi har i 2010 fortsatt jobben i risumbekken. her har det nok en gang blitt ryddet og krafset i eksisterende grus. Visuelt har vi sett mye mer yngel enn før, noe som den forbedrede vannkvaliteten og bedre gyteforhold får ta æren for. Den store pågangen av gytefisk høsten 2009 har virkelig hjulpet til med å rense gamle gyteplasser, så her har vi virkelig fått tro på gode reproduksjoner i fremtiden. Det er utrolig artig å se at en så forurenset bekk begynner å våkne til liv, la oss håpe fremgangen fortsetter, det har uansett vært bra med fisk på gyteplassene til nå, og flere kommer nok ved neste nedbørsperiode.
I Skottene har vi etterfylt ca. 3 t med grus. Det var virkelig flott å skue gytingen i 2009. Skottene har grovvokst fisk, å visuelt sett ser det ut som om fiskene er kraftigere her en i mange andrebekkeløp. Det har blitt virkelig fint her oppe, og store fisker har allerede vært på besøk i høst, så vi håper dette vil bidra positivt med tanke på en styrking av stammen i fremtiden. Det mangler noe stor stein i løpet som vi tror vil være positivt da skottene kan gå hardt til tider.
Rett før gytesesongen tok til, ble det oppdaget kraftige oppgangshindre i flere av iddebekkene. Noen av disse hindrene ville sannsynlig stoppet all oppgang av fisk til bl.a den meget produktive klepper bekken. Det ble en ganske omfattende jobb å få ryddet opp i dette, men nå er oppgangen sikret i 2010, og i klepperbekken er det allerede observert flere og store fisker. Vi må nok følge med ekstra her fremover da mye avfall fra bekkekanten etter rensking og rydding for noen år tilbake ligger meget utsatt til for å bli oppgangshindre.
På bergsiden har vi gjort habitetsforbedringer på nok ett strekke i syverstadløpet som er en del av hjelmungenbekken. Det ble en voldsom pågang fra gytefisk over fjorårets restaurerte strekke på «flata» i nevnte løp, noe som gjorde at vi ønsket å tilrettelegge for flere gode gyteplasser lengre opp i løpet. I tilegg til etterfylling av ca. 3-5t med grus på «flata», ble det i løpet av september satt i gang flere dugnader der vi la ut ca. 15 t med grus 300m på oversiden fossen i nevnte løp. Her har det blitt riktig flott, og responsen har vært stor. Mange sjøørreter har allerede tatt i bruk det nye gyteområdet, og ved neste regnskyll vil nok hjelmungenbekken bli full av gyteklare sjøørreter.
Vi har også planer om å få satt på plass noen informasjonsskilter langs gytebekkene. Bekkeutvalget har gått til innkjøp av 10 slike skilter og alle er laget i tråd med retningslinjer fra fylket. 2 av disse skiltene er gitt til bekkeutvalget i Moss. Det er mange ildsjeler som gjør mye bra for sjøørreten rundt om i Østfold. Denne jobben hadde blitt vanskelig uten ett godt samarbeid med fylket og grunneiere langs de forskjellige gytebekkene. Vi i Halden har vært heldige å bli sponset fra private aktører i tilegg til støtten fra fylket. Vi har lyst til å ta med disse her.
Støttet bekkeutvalget i Halden 2010
